Satser med nytt grisehus, SPF og solceller

Vi er på gården Østre Øyem hos Stine Skåle og Johan Valskrå i Grong nord i Trøndelag. Dette er ei bygd kjent for laksefiske, men her finnes fortsatt et bra grisemiljø. Valskrå er kjent for å ha avlsbesetning på gris. Johan (38) tok over gården i 2013 etter faren Arne Elias. Da var det 1100 m² grisehus på gården. De beholdt en fødeavdeling, men resten av gamlefjøset (700 m²) ble revet og erstattet med et 1800 m² nytt grisehus. Gården har foredlingsbesetning med landsvin, 7 ukers puljedrift med 27 i pulja, og der ca 2/3 av grisen fôres fram til livdyr/slakt. Under byggeperioden leide de et grisehus i nabolaget, og unngikk dermed lang tomtid. 

Nytt grisehus på Østre Øyem innholder FS fødeavdeling, framfôringsavdeling, rekruttering pluss bedekningsavdeling med insemineringsbåser.

Utlasting med egen ventilasjon
Valskrå har bygd et grisehus i betong og med kortreise innvendig slipte elementer fra Overhalla bygg. Det er ­Skiold ventilasjon med loftsventiler, Reime innredning, Skiold restless våtfôring med etetidsstyring, vakuumutgjødsling og Tribar gjødselrister (betong­spalt til purkene). Fødeavdelingen der smågrisen går igjen etter avvenning har binger på hele 8,7 m² og langtro. Huset er bygd med gjødselkjeller, og det er lagt solceller på taket. Grisehuset er også bygd slik at utlastningsrom i ene enden har egen ventilasjon av hensyn til smitterisiko. Og luftretningen kan snus når utlasting skjer. 

Det er gjødselkjeller og ikke kum hos Valskrå. Grisehuset har flere kasser rundt huset for å komme til med propellrøring i kjelleren.

– Vi er godt fornøyd med hvordan grisehuset fungerer. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort annerledes, Vi liker godt garderoben og innslusing. Det er egen garderobe for besøkende der de må gå gjennom dusjen for å komme inn. Vår egen garderobe er en «gjennomgangs» garderobe, der vi kan gå på siden av dusjen i det daglige. Et poeng er at det faller helt naturlig å skifte klær og vaske hender før man går inn i grisehuset, forklarer Johan (se skisse).

Bedre tilvekst med SPF
Namdal er et område med flere aktive grisebønder. De nyeste grisehusene (før Valskrå) er bygd om fra kylling til gris etter landbruksminister Listhaugs konsesjonshevinger og politikk som skviset ut kyllingbønder så langt nord.  Hadde det ikke vært for grisen hadde kyllinghusene her da hatt tilnærmet null verdi. Og nå har Namdal fått en avlsbesetning som satser. Arbeidskraften i fjøset på Øyem Østre er Stine og Johan. I tillegg hjelper Johans far Arne Elias (67) til. Det er travle dager når det er grising og inseminering. Valskrå har også korn- og settepotetproduksjon på 350 daa. Åkerne i år var sterkt preget av forsommertørke og kornavlingen ble ikke større enn rundt 200 kg/daa. Høyere priser på kjøtt og smågris er dermed ekstra kjærkommet. Det er viktig når en har investert ca 15 millioner i nytt grisehus. Og med satsing på SPF vokser grisen klart bedre enn før. Beregnet levendevekt ved 150 dager hos Valskå var tidligere 108 kg. Ved senere målinger er vekten 126 kg.  

– Dette skyldes mest at grisen er SPF, men også nytt fôringsanlegg med ­etetidsstyring, pluss at noe endret driftsopplegg bidrar positivt, tror ­Valskrå.