Satser i stabilt grisemiljø

– Ja, det var kombinert produksjon i full drift her da jeg kjøpte eiendommen. Den ønsker jeg å fortsette, og det har skjedd i et fint samarbeid med de tidligere eierne som solgte. De bor fortsatt på gården og hjelper til i grisehuset, men de skal bygge seg et nytt hus i Kongsvinger-området etter hvert, sier Aksel Weldingh.

Daler
Den nyeste delen av grisehuset på Daler, som gården heter, ble bygd omtrent ved årtusenskiftet. Den inneholder drektighetsavdeling, smågris­avdeling og slaktegrisavdeling. Det eldste grisehuset ble gjort om til
fødeavdeling. 

– Dermed fikk vi større og mer effektiv produksjon. Den samlete produksjonen her ligger om lag 200 dyr under konsesjonsgrensa. Men det er en stor fordel å ha alle under samme tak, sier Aksel.

For å få unna overskuddet har han også to innsett a 30 griser som fôres fram til slaktegris mer eller mindre utendørs. De står med åpen front, men har tre sidevegger og tak over. 

– Det er gull verdt å kunne bruke de tidligere eierne som konsulenter i grisehuset. De kjenner det jo ut og inn, sier Aksel.

Nabogård
Aksel har vokst opp på nabogarden Svenneby, som faren hans Terje Weldingh fortsatt driver. Faren leier også litt av jorda som Aksel nå har kjøpt til potetproduksjon. Noen vil sikkert også huske navnet Terje Weldingh fra purkeringen Snusjara i Grue. Han var med på å stifte landets første purkering, men han solgte seg ut av den for noen år siden.

Aksel kjøpte Daler av Ole Jonny og Sissel Rugsveen på det åpne markedet. Det er 300 dekar dyrket jord til eiendommen. Daler ligger vegg i vegg med farsgården Svenneby, og planen er at Aksel etter hvert skal overta også den når tiden er moden for det.

Besetning i drift
– Jeg bruker Sissel og Ole Jonny som konsulenter i grisehuset, og det er gull verdt. De kjenner alt i huset ut og inn etter mange års drift her. Avløseren Silje ble også med videre etter gårdssalget. Hun har jobbet der i fire år, og kjenner også dyra og fjøset godt. 

– Var det stor rift om eiendommen da den ble lagt ut for salg?

– Det var noen lokale folk som viste interesse for eiendommen, men valget falt altså på meg. Jeg ga 12,3 millioner for den, pluss verdien av eksisterende dyremasse. Så jeg må nok innstille meg på å drive svineproduksjonen her videre for å få dette til å gå rundt. Fordelen er at jeg kjøpte en besetning i godt driv, og slik sett fikk inntekter fra dag én. Det er kontinuerlig drift i grise­huset, så det kreves litt arbeidskraft for å få det til å produsere slik vi helst ønsker det. Men jeg ganske lyst på framtida. Miljøet for gris er godt her i Grue, og det synes å være ganske ­stabilt, sier Aksel Weldingh.