Satser friskt i Vestfold

Satser friskt i Vestfold

Linda og Ole Johan Bjørnøe på Gjønnes i Larvik satser friskt på gris. De har investert i avansert sorteringsvekt i slaktegrisavdelingen. Nå bygger de nytt grisehus.

På Gjønnes ei mil langs elva Lågen opp fra Larvik holder familien Bjørnøe til. Det er hektisk aktivitet på gården de tok over for fire år siden. I løpet av våren har vegger i det som skal blir et nytt grise- hus reist seg.

– Dette blir arbeidsplassen min, og huset skal bli kjernen i svineproduksjonen vår. Vi får 44 fødebinger der smågrisen går fram til 30 kg, forklarer Linda Bjørnøe. Sammen med Ole Johan satser hun friskt på gris. Han er mange ganger norsk mester i vannski og vant til å satse. Hele 56 meter har han svevd over vannet. Nå satses det på 480 kvadratmeter nytt grisehus.

Slaktegris på talle

Nyfjøset får fødebinger på 3,5 x 2,2 meter. Det blir tre meter høye vegger, luftinntak i taket, tørrfôring og vannbåren varme. – Vi legger ned sløyfer for å kunne utnytte varmen fra gjødselrennene, men har foreløpig ikke bestemt oss for om vi går for den løsningen. Prislappen på grisehuset blir ca tre millioner. I tillegg kommer gjødselkum, fôrsiloer, elektriske arbeider pluss noe egen innsats.

Når nytt grisehus er ferdig blir gamlefjøset til gjeldpurkeavdeling pluss noen slaktegrisplasser. Nesten all slaktegrisen eller rundt 1100 blir foret fram på talle i en 300 kvadratmeter stor hall fra 2002. – Her satte vi inn en Domino sorteringsvekt i fjor, sier Ole Johan. Samtidig ble et utlastningsrom bygd i ene enden.

Fasefôring i storbinge

Det er sju ukers puljedrift hos Bjørnøe, og slaktegrishallen er delt i to avdelinger der grisen går ca sju uker i hver. Halmtallen skiftes ut mellom hvert innsett (hver 7 uke).

– Ved å skifte talle så ofte blir det ikke noe problem med spolorm, forklarer Linda. De første sju ukene har 150 griser ca 110 m2 med halm å boltre seg på, mens arealet blir nesten doblet de neste sju. Da fôres også grisene med den nye automaten. De første dagene står den nye automaten åpen. Alt er manuelt, og grisen kan bare spasere ut og inn som det passer den.

– Den trenger litt tid på å lære seg veien til matfatet, forklarer Ole Johan. Men så settes sorteringsvekta i funksjon, og dører åpnes og lukkes. Grisen går først inn på ei vekt. Så blir den sendt enten til fôringsbingen til høyre eller venstre, avhengig av hva den veier. Muligheten for to slags fôring er en viktig del av denne nye sorteringsvekta. I begge fôringsbingene er det 11 fôrautomater slik at kapasiteten er stor.

– Vi har to ulike forslag. De tyngste grisene, eller alle over 80 kg levende vekt, får fasefôr kjøtt, mens de minste får et sterkere fôr, sier Ole Johan. Dette styres for øvrig fra kontoret via en PC.

Enkel sortering til slakting

Når det er tid for slakting, eller cirka et døgn før, blir griser som er tunge nok sendt rett gjennom vekta til utlastningsrom.

– De store grisene spiser kanskje bare en gang om dagen. Særlig når det er varmt kan de være lite aktive, og vi må starte utsortering i god nok tid, forklarer Bjørnøe.

Hvor mange de skal melde inn kan de lese med en framskriving på PC’n.

– Men vi melder alltid på flere enn systemet gir beskjed om, opplyser Linda. Det er ingen ID på hver enkelt gris, og når de minste spiser oftere enn de store blir det en feilkilde i statistikken.

– Er vi i tvil om antallet kan vi også fargemerke alle griser som er over en viss vekt, og deretter telle dem. Det samme kan vi gjøre med alle griser i starten for å finne ut om noen ikke spiser, forklarer Linda.

– Men det er ikke noe problem å treffe eksakt antall. Vi setter stopp på utsortering når vi har korrekt antall, sier Ole Johan og viser oss siste slakteoppgjør.

– Det normale er å sortere ut alle over 115 kg. Men vi kan starte noe høyere for å være sikker på å få med de tyngste. På slutten kan vi så sette ned vekta til vi sikrer oss rett antall, forklarer ekteparet Bjørnøe og viser oss prosedyren på datamaskin.

Grisen vil ha kveldsmat

Datamaskinen viser at det neste uke er 31 slakteklare griser, og 16 som nesten er det.

– Vi har meldt på 45 gris i dette tilfellet, sier Linda. Hun viser også annen informasjon de får fra PC’n. Når vil en gris helst spise for eksempel? Som ventet er det veldig liten aktivitet fra midnatt til klokka sju om morgen. Men da er det mange som vil ha seg en matbit. Midt på dagen går aktiviteten ned. Aller størst aktivitet i matfatet er det derimot på ettermiddagen og kvelden.

– Grisen her på gården er akkurat som oss to, mest aktive om kvelden, ler Linda og Ole Johan.