Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Satser fermentering

Kan investering i tanker og utstyr for fermentering av svinefôret lønne seg? Svenske Ludvig Nilsson i Ørebro mener ja.


Satser fermentering

Kan investering i tanker og utstyr for fermentering av svinefôret lønne seg? Svenske Ludvig Nilsson i Ørebro mener ja.

 

Spångboda AB

Areal eget: 700 dekarleier 300 dekar500 purker1350 daa skog

 

Ved Ørebro midt i Sverige satser Ludvig Nilsson på fermentering av svineforet. Sammen med faren Anders har de selskapet Spångboda AB. Her er helt nytt grisehus til 500 purker, smågrisproduksjon og to ukers puljedrift.

– Tidligere hadde vi 55 purker i kombinert produksjon, nå satser vi på smågrisproduksjon, forklarer Nilsson. Svin er på besøk den dagen ammekyrne har rømt, fôringsanlegget ikke virker som det skal, og det oppdages at fôrleverandøren har levert feil proteinfôr. Likevel er Ludvig rolig og har tid til å prate mellom telefonene.

 

17 MILLIONER

Han og faren har investert 17 millioner SEK i nybygget som stod ferdig i fjor. Det er lave priser på svinekjøtt i øyeblikket.

– Vi tjener ingenting, men følger budsjettet og jeg sover ikke urolig om natta. Vi har satset kanskje 200-300 000 kroner bare på fermentering, opplyser Ludvig og viser oss det 50 m2 store fôrrommet.

Her er våtfôringsanlegg og det står en stor 16 m3 fermenteringstank i det ene hjørnet. Der foregår en kontinuerlig fermenteringsprosess. Det vil si tanken fylles opp etter hvert som den tømmes. Et digitalt pH-meter viser 4,3. Det er normalt, men pH kan bli under fire, forklarer Ludvig. En spesiell syrlig lukt siver opp fra tanken. Det er slik det skal lukte.

 

EGET KORN

Fôret består av gårdens eget bygg, hvete og havre blandet med et proteinfôr.

– Vi bruker samme grunnresept til både smågris og purker. Det er et kompromiss med 50 % bygg, 37 % hvete og 13 % havre. Vi blander så inn proteinråvarer i dette avhengig av dyregruppe i forbindelse med utfôringen, forklarer Ludvig. Men snart vil han også blande inn en liten del protein i den fermenterte grunnblandingen.

Smågrisen kan smake på fôret i troa til mora, og får først eget fermentert fôr fra avvendingsdagen. Det skjer ved 32 dagers alder.

– Grisen vokser noe tregt i starten, men fra 20 kilo vokser de veldig raskt til 30, sier Ludvig.

 

ØKONOMI, ARBEID OG MILJØ

Både økonomi, arbeid og bedre miljø er argumenter for å satse på dette i følge Ludvig.

– Det vil si vi vet vel egentlig for lite til å kunne dokumentere dette. Men både jeg og min bror som er svinerådgiver, har veldig tro på fermentering, sier Ludvig.

Han tror dette betyr at de får et sikrere fôr til smågrisen og mindre problem med avvenningsdiaré. Mindre diaré og sykdommer betyr også mindre jobb i grisehuset. I dag har de bare en fast ansatt i tillegg til Ludvig og faren, og håper å greie seg med det.

Ludvig tror også fermentert fôr gir bedre fôropptak og dermed rimeligere fôring. Et element av dette er bedre utnyttelse av fosforet.

– I så fall får vi også en miljøgevinst og behovet for spredeareal kan bli mindre, håper Ludvig. Her har Sverige for øvrig veldig strenge krav per i dag.

– Jeg har stor tro på at vi vil tjene inn merkostnaden med fermenteringen, smiler Ludvig og får telefon om at ammekyrne er funnet.