Publisert: 04.03.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Satellitter til besvær

Staten vurderer fremdeles om satellitter i purkeringene skal få tilskudd eller ei. Ved vårens jordbruksforhandlinger ønsket de å fjerne dem helt, men etter innsats fra blant annet Norsvin forsetter tilskuddsordningen også for 2007.


Satellitter til besvær

Staten vurderer fremdeles om satellitter i purkeringene skal få tilskudd eller ei. Ved vårens jordbruksforhandlinger ønsket de å fjerne dem helt, men etter innsats fra blant annet Norsvin forsetter tilskuddsordningen også for 2007.

 

Det hele startet med et rundskriv fra Statens Landbruksforvaltning (SLF) høsten 2005. I § 7 i forskrift om produksjonstilskudd står det at tilskuddet skal beregnes ut fra antall husdyr som disponeres av foretaket på telletidspunktet. SLF ønsket å fjerne muligheten for få tilskudd ved å leie inn dyr på telledato, og utformet et rundskrivet der de bl.a. definerer at det er navet i purkeringene som anses å disponere purkene, og som kan gis tilskudd for dem selv om de er i satellitter på registreringsdatoen.

 

PROBLEMER I TELEMARK

Byråkratene i Telemark tolket rundskrivet slik det var ment, og nektet tilskudd til satellittene i fylket. Satellittene i samme ring, men som befant seg i Vestfold, fikk sine tilskudd. Alle andre fylker overså rundskrivet og utbetalte slik de tidligere hadde gjort. Klagene på den ulike praktiseringen førte etter hvert til at SLF ba fylkesmenn og kommuner om å overse det aktuelle avsnittet i rundskrivet, og telemarkingene fikk sine tilskudd. I stedet sendte SLF hele problemstillingen over til jordbruksoppgjøret, og ba dem avklare hvordan disponeringsbegrepet skulle praktiseres når det gjaldt purkeringer.

 

NEGATIVE SIGNAL FRA STATEN

Staten foreslo i sitt tilbud ved årets jordbruksoppgjør at satellitter i purkeringer skulle miste muligheten for å få dyretallsstøtte og avløsertilskudd for de purkene som befinner seg i besetningene på telledato. Dette skulle riktignok skje etter en nedtrapping over 5 år. Statens hovedargument var selvsagt definisjonen av ordet disponerer, men de kom også fram med nye synspunkter, der de argumenterer med at deltagerne i purkeringer oppnår stordriftsfordeler og derfor ikke bør være berettiget samme tilskuddsutmålinger som andre besetninger av tilsvarende produksjonsomfang. De argumenterte også med at det var viktig å sikre at det ikke utbetales tilskudd på samme purke to ganger. Stikkprøvekontrollene utføres en tid etter registreringsdato, og purkene vil derfor være tilbake i navet ved kontroll i satellittene.

 

UTREDNING AV SLF

Etter sterkt press fra blant annet Norsvin, både før og under jordbruksforhandlingene, ble partene i forhandlingene enige om å videreføre tilskuddsmulighetene også for kommende avtaleperiode. Partene var imidlertid enige om å be SLF utrede det hele i forkant av neste års jordbruksoppgjør. Endelig avgjørelse i saken er derfor utsatt ett år, og Norsvin har selv bedt om å få bistå utredningsgruppa med svinefaglig kunnskap.

 

SVÆRT OVERSIKTELIG

Norsvin har forståelse for at staten ønsker å begrense muligheten for fiktive dyretall på telledato, og at regelverket av den grunn strammes inn. Men dyreflyten i en purkering er på ingen måte fiktiv. Hver åttende uke gjennom hele året får satellittene det samme antall drektige purker, og på samme dag leveres det samme antall purker tilbake til navet. Purkene vil aldri kunne telles dobbelt i både nav og satellitt. Når purkene står i satellittene er stellet av purkene deres fulle og hele ansvar. Systemet er gjennomregulert med skriftlige avtaler mellom partene, og har sågar en egen paragraf i forskriften til konsesjonsloven. Her står det blant annet at den enkelte produsent i en purkering må ha et selvstendig ansvar for det økonomiske resultatet, og at «navet plikter å rapportere til fylkesmannen hvilke besetninger som inngår som satellitter, og hvor mange avlspurker den enkelte satellitt skal leie av navet».

 

STORDRIFTSFORDELER?

Konsesjonsloven tilsier at en satellitt med ren smågrisproduksjon maksimalt kan ha 53 avlspurker eller fødebinger. Med 53 fødebinger vil det på telledato i snitt stå 46 avlspurker i satellitten. (Purkene står i satellitten i åtte uker, herav tre uker før de griser. Purker som ennå ikke har hatt sitt første kull, teller ikke med disse tre ukene). Innenfor konsesjonsgrensa vil produksjonsvolumet være cirka 340 kull per år, dersom navet klarer å levere avtalt antall i hver pulje. En ordinær smågrisprodusent med 105 avlspurker, normalt antall 1.kull og god reproduksjon, vil produsere cirka 330 kull per år, altså tilnærmet det samme som en satellitt. Smågrisprodusenten kan ha tre puljer med cirka 50 purker som griser hver gang, altså tilsvarende puljestørrelse som en maksimal satellitt. Stordriftsfordelene er tilnærmet den samme ved grising. Eneste forskjellen mellom systemene er at satellitten ikke har bedekninger. Per investert krone oppnår de derfor stordriftsfordeler. I stedet for å investere dyrt i bedeknings- og drektighetsavdeling leier de purkene for en avgift som bl.a. dekker tilsvarende kostnader i navet. Statens argument om at vanlige besetninger ikke kan oppnå tilsvarende stordriftsfordeler er derfor urimelige. Med enda lenger puljeavstand vil man faktisk kunne ha enda større puljer i vanlig produksjon. Det er imidlertid grunn til å tro at en satellitt, sammenlignet med en vanlig besetning, sparer 10–15 % av arbeidet i forbindelse med bedekning og fôring av purkene.

 

SAMME TILSKUDD?

Statens påstand om at systemene oppnår samme tilskudd i dag er totalt feil. Med dagens tilskuddssatser vil en satellitt med 53 plasser (tilsvarer 46 avlspurker) få totalt kr 71.220 i tilskudd (33.007 i dyretallsstøtte og 38.213 i avløsertilskudd). En ordinær smågrisprodusent med 105 avlspurker vil tilsvarende få kr 98.540 (47.040/51.500) Ved mindre produksjonsenheter der begge produserer samme volum, vil satellitten få snaut halvparten av tilskuddet til en tilsvarende smågrisprodusent. Navet får selvsagt dyretallstilskudd for sine 70 første avlspurker og kr 51.500 i avløsertilskudd.

 

STOR BETYDNING

Norsvin er blitt kritisert fra enkelte hold fordi vi engasjerer oss i rettighetene til purkeringene. Det er ikke tvil om at etablering av purkeringer har vært med på å stresse dagens markedssituasjon, og at systemet i seg selv er svært produksjonsdrivende. Dette er imidlertid en helt annen problemstilling, og Norsvin kan ikke, som medlemsorganisasjon, unnlate å kjempe for sine medlemmers rettigheter. Vi har i dag 13 purkeringer med i alt 130–150 satellittbesetninger. Dersom disse mister sine tilskudd, frykter vi for at dette vil bane veien for kreative og fiktive løsninger, nettopp det staten ønsker å fjerne! Saken har derfor stor betydning, og Norsvin vil fortsatt arbeid for en rettferdig løsning.