Sanering endte med SPF

Sanering endte med SPF

Interessen for SPF-produksjon er økende i Rogaland. Etter dysenteriangrep og sanering valgte også Rita og Lars i Hjelmeland å satse på SPF-produksjon.

Årdal, Rogaland Den første pulja med SPF-dyr fra Trøndelag kom 1. september i høst. Her var det både drektige purker og rekrutteringsdyr. Den andre pulja kom i slutten av oktober, så når dette leses er nok den første grisinga i gang. – Vi er klare. Nå gleder vi oss til grising igjen, sier Rita og Lars Våge.

Dysenteri

Det var i mars-april i vår at de fikk påvist dysenteribakterien. – Hvordan merket dere det? – Produksjonen gikk for så vidt greit. I noen puljer var smågrisene helt OK. Men så fikk vi ei pulje hvor smågrisene slet veldig mye, blant annet med diaré. Etter at vi hadde levert smågriser til en slaktegrisprodusent ble det tatt møkkprøver, og da ble bakterien påvist. Vi mista helsegristillegget, og gikk i dialog med Norturas rådgivere om veien videre. Det var god hjelp å få der. Vi hadde sjukdomsforsikring, og ting ordnet seg i forhold til Gjensidige. Purkene ble slaktet ut etter hvert, og vi startet saneringsjobben. Det var antakelig en fordel at dette ble gjort sommerstid, for disse bakteriene trives visst ikke så godt i varme. Vi vasket ned alt og lot det tørke ut. Den 1. juli var vi tomme for gris, og da sto det tomt i juli og august. Når vi først hadde sanert, var det naturlig å tenke SPF-produksjon, forteller Rita og Lars.

Tre dyreslag

Det er grisen som er hovedproduksjonen på gården, men de driver også med sau og renrasete Aberdeen Angus-kyr. I 2012 bygde de nytt kombinert hus for både sau og ku. – Vi jobber full tid på gården begge to, og vi slår om lag 180 mål med gras. Det er viktig for oss å utnytte beiteressursene. Angus er en grei rase, for alle beitene er ikke flate her. Vi har en fem kilometer vei opp og innover i fjellet, sier Lars. Grisehus bygde de for en del år siden, og det har plass til smågris, rekrutteringsdyr og slaktegris. Fødeavdeling og gjeldpurkeavdeling er i det gamle huset.

Strengere smitteregime

– Har dere lagt om smitte- og sikkerhetsrutinene mye etter omleggingen? – Vi er strengere på dette nå enn før. Vi har jo alle blitt litt skremt av MRSA-sakene som har versert siste året også, så sikkerhetsslusa er godt oppjustert. Vi skifter klær, dusjer oss inn og tar på oss besetningens klær. Inne bruker vi hansker, hodeplagg og munnbind. Hvis vi går fra et grisehus til et annet følger vi samme prosedyre. Det er dusj i begge husene. Sommerens MRSA-utbrudd har skjerpet holdningene våre, men også måten vi oppfører oss på. Sikkerhetsreglene må bare bygges inn som en ren daglig rutine, en sikkerhetsrefleks.

Mandag morgen

Også i forholdet til verden omkring gjelder det strenge sikkerhetsrutiner, og Svin holdt seg unna innendørs besøk denne gangen. Bildet av de første SPF-dyra som kom til gården 1. september er tatt av Rita. Også i forhold til dyrebiler, dyrleger og andre som besøker gården i rutinemessige oppdrag forsøker de å holde regimet oppe. Når dyrebilen kommer mandag morgen er det minst 48 timer siden det har vært gris på bilen. Den kommer først til SPF-gården. Det samme prinsippet gjelder også dyrlegen. Rutinearbeid som vaksinering og kastrering legges så tidlig som mulig på dagen, og helst til mandag morgen.

– Er det klart hvem som skal fôre fram de SPF-smågrisene som dere skal produsere?

– Nortura har hånd om dette nå, men det er snakk om å få til faste avtaler med SPF-slaktegrisprodusenter, sier Rita og Lars Våge.