Sammenheng mellom brystmål og vekt hos LY-purker

Bakgrunn

Fra gammelt av var brystmål mye i bruk på svin for å anslå vekt, på samme måten som på storfe. På Norturas medlemssider (1) ligger en tabell for sammenhengen mellom brystomfang, levendevekt og slaktevekt for slaktegriser. For avlspurker finnes imidlertid ikke en slik tabell. Mange ganger har man behov for å anslå vekt av griser i forskjellig aldre, og en ser at øyemålet selv hos drevne produsenter (og rådgivere) ofte ikke er så godt og nøyaktig som ønskelig. Det kan for eksempel være ved justering av fôrkurver ved oppdrett av ungpurker. En har erfaring for at det å ta fram vekt og få et nøyaktig svar er noe mange produsenter synes er et tidkrevende prosjekt, og det kan derfor gå alt for lang tid mellom justeringer. I andre sammenhenger kan det også være aktuelt å ha ei mer nøyaktig vekt enn øyemålet, for eksempel ved salg av hybridpurker og diskusjon om størrelsen er innenfor det normale/det som er forventet.

I forbindelse med Norsvins prosjekt om fôring av purker i oppdretts- og dieperioden, hadde vi mulighet til å få laget tabell for levendevekt ut fra brystmål.

Materiale og metode

Materialet omfatter til sammen 964 målinger av hybridpurker fra 37 kg levendevekt og opp til 250 kg, 201 purker med brystmål fra 71 til 105cm og 763 purker med brystmål fra 105 til 150 cm. Undersøkelsen ble gjort i en purkering. Småpurkene kom fra to formeringsbesetninger til et eget grisehus, var der fram til de var «bedekningsklare» ved 100 – 120 kg levendevekt, og ble så flyttet til navet i purkeringen. Grisene ble veid på elektronisk vekt med hektonøyaktighet opp til ca 100kg og med halvkilonøyaktighet ved større vekter. Samtidig med veiing ble brystmålet like bak frambeina målt med et måleband. Hybridpurkene kan inngå i materialet tre ganger: som småpurke før flytting til navet, som bedekningsklar ungpurke før flytting til bedekningsavdelingen, og som ca 6½ uke drektig ungpurke. Purker med inngrisingsalder over 400 dager er fjernet fra materialet. Disse purkene var i hovedsak omløpspurker eller purker som tidligere hadde kastet, og som derfor var unaturlig gamle ved førstegangs grising.

Statistiske analyser ble gjort med Proc reg og Proc corr i SAS versjon 9.1 2003. Residualene ble plotet mot predikerte verdier for å vurdere om datagrunnlaget viste noen spesifikke trender som kunne antyde ikke-konstant varianse i dataene. Ingen slike trender ble funnet.

Resultater

Sammenhengen mellom brystmål i cm og levendevekt i kilogram for hver enkelt gris er vist i Figur 1. Figuren viser variasjon/ spredning mellom individuelle griser. I tillegg ser en at forholdet mellom brystmål og vekt ikke er helt rettlinjet. Tidligere undersøkelser og plot har vist meget gode sammenhenger mellom brystmål og vekt for purker opp til 110 kg (2,3). Fordi vektøkningen per cm varierer mellom ungpurker i oppdrett og ungpurker i tidlig drektighet, har vi valgt å dele tabellen i to. Venstre del inkluderer pur- ker med 71 – 105 cm brystmål og med en tilsvarende vekt på 31 – 112 kg. Regresjonsligningen er som følger: V ekt = 2,47 x brystmål (cm) – 145, korrelasjon 0,96, r2 = 0,93, p

Høyre del av tabellen inkluderer purker med 105 – 150 cm i brystmål og med en vekt tilsvarende vekt på 116 – 251 kg. Vekt = 2,99 x brystmål (cm) – 198, korrelasjon 0,93, r2 = 0,86, p

Diskusjon

Variasjon mellom brystmål og vekt beror blant annet på anatomiske forskjeller slik som kroppslengde, muskelmasse og fettavleiring. Men også uro i forbindelse med målingen av brystomfanget kan gi økt variasjon. I utgangspunktet bør grisene stå rolige og avslappet under målingen, og en ser at det ofte ikke er tilfelle. Ved stramming av muskulaturen vil en ofte få for stort mål, og en må påse at grisene står på golvet med begge forbeina. Ved uro bør en derfor ta nytt brystmål. For å ha grisene mest mulig i ro, kan en måle mens de står og spiser. Vektene som ble benyttet var elektroniske med veieceller i hvert hjørne av plata grisene sto på. De hadde stor nøyaktighet og bruken av disse utgjør en liten feilkilde. Hvis en vil ha vekt for griser samlet i en binge, bør en måle griser som har gjennomsnitts størrelse. Det kan også være aktuelt å måle minste og største gris i tillegg.

I dette datamateriale av griser ble halvparten fôret etter vanlig norsk oppdrettsnorm med 2,6 FEn ved 100 kg levendevekt, mens den andre halvparten hadde sterkt oppdrett med 3,3 FEn ved 100kg levendevekt. Forskjellen i vekt mellom gruppene ved samme brystmål ble undersøkt og var hele tiden ca 1 kg, og derfor uten praktisk betydning.

Grunnen til at det ble valgt å lage en tabell for oppdrettsperioden og en annen tabell for «bedekningsklare» purker og 6½ ukes drektige purker, var at unge purkers tilvekst i oppdrettsperioden avvek noe fra eldre purker tilvekst. En deling av materialet viste dermed å gi bedre samsvar mellom beregnede verdier ut fra lineær regresjon og målte verdier, og dermed mer korrekte tabeller.

Referanser

1) Fjellheim RG. Brystomfang, levendevekt og slaktevekt for slaktegris. www.nortura.no/medlem

2) Framstad T., Bleken Eid S., Berven E. Hvor stor er sammenhengen mellom brystmål og levendevekt hos hybridpurker. Gildegris 2007

3) WE-BO, dansk glasfiberbånd