Publisert: 11.05.2020 Oppdatert: 11.05.2020

Stikkord:

Samfunnssikkerhet og beredskap

På bare noen uker er hele Norge blitt stengt ned. De fleste bedrifter permitterer sine ansatte i stor skala. Land etter land stenger sine grenser. Den norske bonden går fortsatt i fjøset hver dag. I Norsvin går vi på jobb hver dag, og sammen skal vi produsere maten som spises i dag, neste uke og til høsten. 


Selv om ingen kan vite hvor lenge Korona-epidemien vil vare, skal alle vite at den norske bonden gjør jobben.

Det er ingenting som tyder på at de internasjonale forsyningslinjene for mat ­risikerer å bryte sammen. Dermed vil vi fortsatt få tak i de fleste importerte produkter og varer som før. For Norsvin merker vi likevel at det er ekstra krevende å sende sæddoser og livdyr ut av landet. Derfor jobber vi i denne perioden ekstra hardt med å sikre at alle land som ønsker seg norske gener fortsatt skal få ­tilgang på det.

Krisen er uansett en kraftig påminner om sårbarheten i det moderne storsam­funnet. Til tross for at Stortinget har vedtatt å øke norsk matproduksjon i takt med befolkningsveksten, så er det en kjensgjerning at landbruk og mat­produksjon har blitt nedprioritert av politikerne i altfor mange år. 

Vi vet at det kommer en ny og annerledes krise etter denne. Vi vet ikke hva som vil skje neste gang, derfor er samfunnets totalberedskap avgjørende for hvordan vi organiserer oss fremover. Vi har alle sett bildene av folk som hamstrer ­hermetikk, ferskvarer og toalettpapir. Om neste krise skulle utløse en inter­nasjonal matkrise så finnes det bare ett tiltak med sikker effekt: økt norsk matproduksjon. 

Norsk matproduksjon og forsyningsevne er svært sårbar. Denne sårbarheten må tas på alvor og reduseres. Norsk matproduksjon skal ta utgangspunkt i norske ressurser. Derfor er det viktig å ikke redusere diskusjonen om kjøttproduksjon til et spørsmål om hvor mye mindre kjøtt nordmenn skal spise. Tvert imot: Diskusjonen må handle om hva slags naturgitte forutsetninger vi har for matproduksjon i Norge, deretter om hvordan denne produksjonen kan gjennomføres på en mest mulig klimavennlig måte. Gjennom avlsprogrammet til Norsvin har svineprodusenten allerede kuttet klimautslippene fra grisen med 30 prosent. Og vi mener at det er mulig å redusere utslippene fra svineproduksjon ytterligere. Samtidig advarer jeg mot et ensidig fokus på utslipp i utformingen av norsk matproduksjon. Det vil i verste fall øke sårbarheten for norsk matproduksjon og forsyningsevne. Og er det noe denne krisen har vist oss, så er det at selvforsyningsgraden av norsk mat må trappes opp fra dagens kritiske nivå på vel 40 %.

Bonden arbeider alene, men norske svineprodusenter er en del av et sterkt fellesskap. Nå er det nasjonal og internasjonal krise. Mange er redd for å bli smittet, mange er bekymret for sine kjære. For mange kan det bli tøffe dager alene i fjøset om de negative tankene får festet seg. Det er viktig at vi nå tar vare på hverandre. Husk at du kan ringe til nabogården for å spørre om hvordan det går, eller sende en melding til en produsent du kjenner fra før.

Norsk matproduksjon har aldri vært viktigere. Det er nå vi viser hvorfor vi trengs. Det er nå vi viser vei mot ei framtid med økt norsk matproduksjon.