Samfunnsoppdraget

Nr. 2 – 2020

I tillegg skal kjøttet tilfredsstille alle krav til ernæringskvalitet, teknisk kvalitet og spisekvalitet, samt alle krav til mattrygghet.

Norsk svinekjøttprodukjon er den største kjøttproduserende næringen i landet, og bidrar til 100 prosent sjølforsyning av norsk svinekjøtt. I tråd med befolkningsvekst og økt forbruk av kjøtt har næringa levert på samfunnsoppdraget, og dermed bidratt til en høy sjølforsyningsgrad i alle år. Å ligge på en så høy sjøl­forsyningsgrad har til tider vært krevende når det gjelder å balansere produksjon og marked. Dette har bidratt til overproduksjon og svekket økonomi, ved at ­svineprodusentene i stor grad har tatt hele omkostningen i form av høy om­setningsavgift, lav målprisøkning og reduserte muligheter til å ta ut målprisen i markedet.

I lys av det kan en stille spørsmål ved om det er riktig at svinenæringa skal ta hele kostnaden for sitt bidrag til å levere på samfunnsoppdraget. Med dagens sjølforsyningsgrad av matvarer på kun 40 – 45 prosent burde kanskje storsam­funnet premiere næringer som ligger opp mot 100 prosent sjøforsyningsgrad, i stedet for ensidig å straffe dem i form av manglende økonomisk utvikling, og reduserte tilskudds- muligheter fra virkemiddelapparatet til renovering og for­nying av driftsapparatet.

Norsk svineproduksjons distriktsprofil er svært viktig for å opprettholde og ­utvikle en kjøtt- og fôrindustri i hele landet. Disse industriene er av de viktigste landbaserte næringene vi har, med betydelig sysselsettingseffekt og verdi­skaping i andre tilleggsnæringer.

I tillegg til samfunnsoppdraget med å produsere nok mat (svinekjøtt) til den ­norske befolkningen, har næringen gjennom sine visjoner tatt på seg nye samfunnsoppdrag i form av økt bærekraft og mindre klimautslipp. Dette er visjoner som friskere gris med 100 prosent SPF, verdens beste helsestatus, og 100 prosent norske råvarer i fôret til gris. 100 prosent SPF-gris vil gi et kutt i klimautslipp på om lag 13 prosent fra dagens nivå. Det vil si et kutt på 500.000 tonn CO2 per år, noe som utgjør hele 10 prosent av landbrukets forpliktelse overfor myndig­hetene.  Dette til en kostnad som svinenæringa tar 70 prosent av, og med en ­forventning om at myndighetene tar de resterende 30.

Sist men ikke minst har norske svineprodusenter tatt på seg et stort samfunns­ansvar med å redusere bruk av antibiotika og bekjempe MRSA. Et stort ansvar som har en betydelig kostnad for svinenæringa og den enkelte svineprodusent.

Dette er noen viktige eksempler på at svinenæringa har tatt på seg et betydelig samfunnsansvar. Et samfunnsansvar som har vokst de siste årene, og som har styrket næringens framtidige rolle utover det å være en ren matprodusent. Vi bør kunne forvente at dette skaper anerkjennelse og bidrag, slik at også denne delen av landbruket kan se fram til gode og forutsigbare økonomiske ramme­betingelser på linje med andre landbruksrelaterte næringer.