Salmonellautbrudd i Østfold

Salmonellautbrudd i Østfold

Salmonella på gris i Østfold får konsekvenser. Tre besetninger må sannere og slakte ut. En purkering legges ned.

Det er fredag den 13. desember. Bondelagsleder og slaktesvinprodusent Martha Mjølnerød i Spydeberg får en uventet telefon. Det er Mattilsynet som ringer. Dagen før har de konstatert salmonella i en av besetning hun får smågris av. Martha får muntlig pålegg om båndlegging av besetningen. Hun spør hva det betyr, og får vite at ingen dyr hverken skal ut eller inn av besetningen. Hun selv og alle som jobber i grisehuset må være forsiktig. Ingen andre bør inn i besetningen.

– Jeg fikk ikke forklaring på hva det siste egentlig betyr, men har av andre fått høre at vi som går i grisehuset må vaske oss på hendene 10 ganger bedre enn vi pleier og ha korte reine negler, forklarer Marta. Hun er også usikker på konsekvensene hvis de har en avløser som er innom i flere fjøs, men slik var det ikke her. Ellers er det mange tanker som svirrer gjennom hodet etter telefonen fra Mattilsynet. Det gjelder både praktiske og økonomiske konsekvenser ved et sykdomsutbrudd.

– Vi var veldig glade vi hadde husdyrforsikring på gården. Når vi valgte det trodde vi egentlig ikke slik forsikring var veldig nødvendig for en slaktegrisbesetning. Senere, når vi ser alle konsekvensene et sykdomsutbrudd har, er vi ikke tvil om at nesten alle husdyrprodusenter i dag bør ha en husdyrforsikring. Du bør iallfall være klar over risikoen du løper hvis du ikke har det, sier Mjølnerød.

Slakting ingen selvfølge

Noen dager seinere kom Mattilsynet og tok gjødselprøver i alle binger. Lille julaften kom den endelige beskjeden. Det ble konstatert salmonella hos Mjølnerød. Saken var allerede ute i media.

– Vi fikk både blomster og mange støttende meldinger. Mange syntes dette var riktig ille. Hadde vi vært svineprodusenter i Danmark eller Tyskland hadde vel ikke dette vært noen sak. Media og meningmann greier ikke skille mellom A og B-sykdommer. De forstår ikke at dette kun handler om at vi har en høyere helsestatus i Norge, sier Mjølnerød og spør seg om Mattilsynet og også slakteriene er gode nok på håndtering og informasjon om hva en B-sykdom innebærer.

– Mattilsynet kommer med pålegg om båndlegging av gården. Det i seg selv kan ha enorme konsekvenser for deg som bonde. Mattilsynet dekker ingen kostnader, men sier de er glad du som bonde har forsikring. Og så får vi som bønder ta det praktiske med dem. En båndlegging vil i de fleste tilfeller bety at det i praksis er umulig å fortsette uten en sanering av gården. For en livdyr- eller smågrisprodusent vil produksjon stoppe helt opp. Men også som slaktegrisprodusent fikk Mjølnerød noen overraskelser.

– Jeg ringte Nortura og fikk der beskjed om de skulle slakte grisene mine. Det hadde jeg trodd var en selvfølge. Det er det tydeligvis ikke. Og slik sanitetsslakting vil gi en merkostnad på slakting på ca 10-12 kroner kiloen.

– En ekstrakostnad som jeg som produsent må dekke. Da forstod jeg hvor svindyrt et salmonellautbrudd kan bli selv for en slaktegrisprodusent, forteller Mjølnerød. 

Siste utslakting og sanering

Det er februar og to måneder etter telefonen fra Mattilsynet. Om noen dager hentes de siste grisene hos Mjølnerød. Dernest blir det nedvasking og sannering. Mjølnerød har fått en oppskrift å følge fra Nortura.  Trolig er de snart i gang igjen. Men de to andre besetningene som er rammet i Østfold har en lenger vei å gå. Konsekvensene her er langt større. Men Mjølnerød som bondelagsleder i Østfold mener Mattilsynet, Nortura, Gjensidige og Bondelaget burde sette seg ned sammen og se på rutiner, pålegg og konsekvenser av slike B-sykdomsutbrudd.

– Det er fint at overvåkingsprogrammet virker, men staten bidrar ikke med en krone for at Norge skal ha en høyere dyrehelsestatus. Det er bonden som får hele regninga gjennom forsikringsordninger. Og de blir helt sikkert blir enda dyrere, avslutter Mjølnerød. Hun betaler i dag 17 000 kr. per år i husdyrforsikring.