Publisert: 13.05.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Salmonella påvist i to rogalandsbesetninger

Før jul ble det påvist salmonellabakterier i avføringsprøver fra griser i to svinebesetninger i Rogaland. Ingen av grisene i besetningene har vært syke på grunn av salmonellainfeksjon, og det er ikke påvist salmonella i svinekjøtt.


Salmonella påvist i to rogalandsbesetninger

Før jul ble det påvist salmonellabakterier i avføringsprøver fra griser i to svinebesetninger i Rogaland. Ingen av grisene i besetningene har vært syke på grunn av salmonellainfeksjon, og det er ikke påvist salmonella i svinekjøtt.

 

I forbindelse med testing av griser som skulle eksporteres, ble det i desember 2004 påvist salmonella i en samleprøve med avføring fra smågriser. Besetningen, en relativt stor formeringsbesetning, ble av Mattilsynet båndlagt sammen med ca. 30 kontaktbesetninger som i løpet av de siste 3 måneder hadde kjøpt avlsdyr eller smågriser fra formeringsbesetningen.

I samsvar med bestemmelsene i «Forskrift om overvåking av og kontroll med forekomsten av salmonella hos levende dyr», utløste den positive prøven omfattende prøvetaking og testing både i formeringsbesetningen og alle kontaktbesetninger. I alt ble ca. 1000 prøver undersøkt innledningsvis. I formeringsbesetningen ble 335 prøver fra storfe, alle purker og råner samt samleprøver fra alle binger med smågriser og miljøet undersøkt, og salmonella ble påvist i kun 2 av prøvene. Fra kontaktbesetningene var det kun én positiv prøve i én besetning. Dette innebærer at båndleggingen av alle de andre kontaktbesetningene kunne oppheves etter 2–3 uker.

Alle de 4 salmonellaisolatene er identifisert som Salmonella typhimurium, altså den samme serotypen som isoleres fra småfugler i Norge. Det finnes imidlertid mange genetiske varianter av Salmonella typhimurium, og ved nærmere karakterisering viser det seg at bakteriene som ble påvist i formeringsbesetningen avviker noe fra de som er funnet i kontaktbesetningen. Det er dermed lite sannsynlig at bakterien påvist i kontaktbesetningen stammer fra formeringsbesetningen.

Graden av salmonellasmitte synes i dette tilfellet å være lav, og det har, som nevnt innledningsvis, ikke vært syke griser på grunn av salmonellainfeksjon i noen av besetningene. De økonomiske tapene i forbindelse med en slik situasjon er knyttet til restriksjonene på handel med dyr, økte utgifter til vask og desinfeksjon i besetningen og økte kostnader på grunn av spesielle tiltak ved transport og slakting av dyr fra en båndlagt besetning.

Den dokumenterte forekomsten av salmonella hos svin og produkter av svin her i landet er svært lav sammenlignet med det som rapporters fra de fleste andre land. Unntakene er Sverige og Finland som ligger på omtrent samme nivå som Norge. Forekomsten av salmonella hos norske slaktegriser har vært vesentlig lavere de siste 10 årene enn hva den var for 30–40 år siden.

Takket være vår grundige dokumentasjon av vår spesielt gunstige salmonellasituasjon, kan Norge kreve tilleggsgarantier ved import av levende svin eller produkter av svin fra EU.

For forbrukernes tillit til norske husdyrprodukter er det er viktig at vi greier å holde forekomsten av Salmonella på minst like lavt nivå som vi har hatt de siste årene.