Russiske svineprodusenter satser offensivt

Russiske svineprodusenter satser offensivt

Russiske svineprodusenters store mål i dag er å komme på samme nivå som ble oppnådd i sovjetperioden. Sovjetunionens fall betydde at landets egen svineproduksjon ble utkonkurrert av import.

Nå satser Putins regjering på å løfte den innenlandske griseproduksjonen. I St. Petersburg ligger gården RusBelgo, som er et resultat av den nye russiske politikken. Gården RusBelgo ligger pittoresk til sør i St. Petersburg. Denne delen av Russland tilhørte Sverige under den svenske stormaktstiden. Provinsen het Ingermanland og bandt sammen Finland med Estland i det gamle svenske riket. I dag heter området Leningrads län, og var under sovjettiden et område med mange kollektivjordbruk.

Ligger nede

Mange av gårdene ligger brakk og nede i dag, og byene har mistet store deler av sin befolkning. Byen Gutjina i Leningrads län gir allikevel inntrykk av at man har tro på fremtiden. Det er ingen energisk norsk Mørekyst over regionen, men på andre siden finner vi heller ikke mye av den håpløsheten som ellers preger store deler av russisk landsbygd.

Innbyggerne i Gutjina er optimistiske, og årsaken til optimismen er svineproduksjonen som gården RusBelgo driver. Vi møter gårdens administrerende direktør, en energisk femtiårig agronom som heter Sergej Jaschenko.

– Nå har vi tro på framtiden, sier Sergej Jaschenko. I sovjetårene lå det kollektivjordbruk her med omfattende svineproduksjon. På det meste var det 210 000 griser på gården, og det ble levert grisekjøtt til hele St. Petersburgområdet.

Stor kjøttimport

– Med Sovjetunionens fall ble det russiske markedet åpnet for import, fortsetter Jaschenko. Gården i Gutjina klarte ikke konkurransen fra utlandet, samtidig som russerne fikk det mye verre på starten av 90-tallet.

I 2003 gikk et foretak fra Belgia, BelAgroWest, sammen med et russisk foretak; RosAgroRegion. De bygde gården RusBelgo. Svineproduksjonen i Gutjina økte, og målet var å komme opp i samme volum som under sovjetårene. Sergej Jasvhenko ble ansatt som sjef på gården.

– Målet vårt er å komme opp i en produksjon på 130 000 griser i løpet av fem år, forteller han. I dag er det 15 000 griser på gården. Da de startet i 2003 hadde de cirka 600 griser.

Stor bedrift

For tiden omsetter gården for nærmere 120 mill rubler, nærmere 40 mill kroner. Gården har 150 medarbeidere. RusBelgo selger drøyt 2000 griser til slakt i måneden. For tida får svinefarmen 6600 rubler for en gris som veier 110 kg, noe som tilsvarer 2200 kroner. Sergej Jaschenko forteller at gården ekspanderer dels gjennom egen avl, dels gjennom innkjøp av smågris fra utlandet.

Halvparten av vår besetning kommer fra smågris av egen avl, sier han. Men vi kjøper også inn fra utlandet, først og fremst fra Danmark. Innkjøpene består av yorkshire og landsvin.

Den russiske regjeringen satser i dag målbevisst på å løfte landets egen produksjon på en rekke ulike områder. I sovjetperioden var Russland i høy grad en selvforsørgende stat som drev produksjon på de fleste områder, men sammenliknet med vestlige foretak var produktene i den sovjetiske planøkonomien alltid av dårligere standard.

Levde beskyttet

Det sovjetiske jordbruket levde en beskyttet tilværelse i disse årene, og kollapset nærmest når markedsøkonomien ble innført i landet. Mange kollektivbruk ble ikke bare lagt ned, men tidligere medarbeidere tok beslag i dyr og redskap. Alt for egen vinning. Dette var nok mange russeres oppfatning av hvordan landet skulle starte på den kapitalistiske veien.

Russisk økonomi preges nå av veldig sterk vekst. Landet har bygd opp store investeringsfond fra sine store oljeinntekter. Den russiske regjeringen har råd til å ruste opp jordbruket i dag, og russerne har også selv fått bedre råd til å kjøpe for eksempel kjøttprodukter.

– Svineproduksjonen vil nok komme opp på samme nivå som før, tror Ludmila Petrovna, som er en av røkterne på farmen, men det vil ta noen år. Nå opererer vi russere på et helt fritt marked uten støtte og tilskudd.

Stort potensiale

Eierne av svinefarmen har gjort store investeringer på gården for å øke produksjonen. Kvaliteten på kjøttet som leveres er også bra, men de ser tida an med stor forsiktighet.

Sergej Juschenko står ved siden av, og lytter med stor interesse.

– Russiske svineprodusenter har et meget bra utgangspunkt, sier han.

– I St. Petersburg finns en rekke foredlingsbedrifter, og 90 % av kjøttet de bruker er importert. Det er altfor høye tall, så potensialet vårt skulle være meget bra. Kan vi minske foredlingsbedriftenes import av kjøtt til 80 %, så betyr det store muligheter for oss. Vi har da kanskje mer enn 210 000 griser på gården, og har dermed passert den gamle rekorden fra sovjettida. Helt umulig er det ikke. Det virker som om den russiske landsbygda er i ferd med å våkne til liv igjen. Utviklingen kan gå betydelig fortere enn mange aner i vår favør, håper Juschenko.