Publisert: 30.04.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Rotasjonskrysning – ingen optimal løsning

Krysningsavlen bør gi størst mulig økonomisk gevinst for den enkelte besetning og det samla svineholdet. Det er Norsvins oppgave å bidra til dette. Etter vår vurdering er ikke rotasjonskrysning den optimale rekrutteringsstrategien.


Rotasjonskrysning – ingen optimal løsning

Krysningsavlen bør gi størst mulig økonomisk gevinst for den enkelte besetning og det samla svineholdet. Det er Norsvins oppgave å bidra til dette. Etter vår vurdering er ikke rotasjonskrysning den optimale rekrutteringsstrategien.

 

HYBRIDAVL MED LY-PURKER

Dagens avlsopplegg på morsida er basert på to raser, landsvin og yorkshire som brukes som foreldre til kommersielle hybridpurker, som igjen brukes som mødre til kommersielle slaktegriser. Med dette opplegget oppnår en full krysningsfrodighet for den del av kullstørrelsen som er knyttet til maternal heterosis (dvs. moras egenskaper, for eksempel at flere egg løsner, fostermiljøet er bedre, fødselen går raskere, mjølkeevnen øker, morsomsorgen forbedres osv.). For at krysningspurkene skal gi bedre lønnsomhet enn renrasa mødre, er det en forutsetning at vi har om lag like stor avlsmessig framgang på de to rasene, og at de ligger tilnærma likt i avlsmessig nivå. De siste åra har vi i Norge vært opptatt av at vi må øke framgangen på yorkshire for at hybridpurka også i framtida skal være mer lønnsom enn renrasa mordyr. Gjennom den nylig vedtatte samarbeidsavtalen med QG, ønsker vi å sikre nettopp dette; lik avlsmessig framgang for landsvin og yorkshire. Vi antar imidlertid nå at vi har et høyere genetisk nivå på landsvin enn yorkshire, men at krysningsfrodigheten mer enn kompenserer for nivåforskjellen.

I tillegg til krysningsfrodighet for moras egenskaper har vi også heterosis for avkommets egenskaper, som økt overlevelse og økt livskraft. Hos LYxLslaktegrisen er denne heterosisen 50% av den maksimale, hos LYxLD 75%, og hos LYxD vil en oppnå full heterosis på avkommets prestasjoner.

 

ROTASJONSKRYSNING

Det diskuteres fra tid til annen om rotasjonskrysning kan være et alternativ til dagens krysningsopplegg. Den mest vanlige rotasjonskrysningsmodellen består i å benytte rasene landsvin og yorkshire, og en rekrutterer mordyr fra en kjerne i besetningen. En skifter mellom å bedekke purkene i kjernen med landsvin og yorkshire. Ei purke som selv har yorskshirefar (f.eks. LY) bedekkes med landsvin. I neste generasjon bedekkes det med yorkshire (LYLxY), og avkommet bedekkes med landsvin. Det er kun de purkene som inngår i «kjernen» og som skal sørge for rekrutteringspurker som bedekkes med landsvin og yorkshire i annen hver generasjon. De øvrige bedekkes med farrasen som benyttes til produksjon av slaktegris (L eller LD i Norge).

Ved bruk av rotasjonskrysning med to raser vil man etter noen generasjoner få dyr som genetisk består av 1/3 av den ene rasen og 2/3 av den andre. Når ei slik purke krysses med en råne av den rasen som inngår med minst raseandel, vil oppnådd krysningsfrodighet være 2/3 av det maksimale. Hvis vi for eksempel antar at den maternale heterosisen er 0,6 levendefødte smågriser per kull, må vi forvente at vi ved bruk av rotasjonskrysning med to raser får 0,2 levendefødte smågriser per kull mindre enn med dagens opplegg. I tillegg vil kvaliteten på den kommersielle slaktegrisen bli noe mer varierende fordi raseandelene vil variere (fra 16% til 33% yorkshire). Ved ulikt avlsmessig nivå hos landsvin og yorkshire, vil vi ved rotasjonskrysning få en variasjon i purkematerialet som bl.a. kan gi større variasjon i kjøttprosent hos slaktegrisene.

I tillegg til tapt heterosis og variasjon i purkematerialet, vil en ved rotasjonskrysning få et avlsmessig etterslep fordi en ikke tar del i den avlsmessige framgangen på samme måte som ved innkjøpsrekruttering.

Hvis en ønsker å lukke besetningen kan rotasjonskrysning imidlertid ha driftsmessige fordeler framfor egenrekruttering av hybridpurker fra en kjerne av landsvinpurker i besetningen. Hvis en velger å rekruttere selv, så anbefales det i Danmark at en i besetninger med løsdrift og besetninger med under 500 årspurker velger rotasjonskrysning framfor egenrekruttering med landsvinkjerne. Dette både pga. nødvendig størrelse på landsvinkjernen og risiko for aggresjon og halebiting når ulike rasekombinasjoner blandes (som resultatet vil bli når en har både rene landsvindyr, LY-kull og LYLDkull ved egenrekruttering).

 

ØKONOMI

Hvis en regner med at den avlsmessige framgangen er 30 kr per år hos både landsvin og yorkshire og rasene er på samme avlsnivå, vil en ved rotasjonskrysning etter to generasjoner ha et avlsmessig etterslep/tap som utgjør opptil ca. 10 kr per slaktegris og etter 6 generasjoner nærmere 20 kr. I tillegg kommer tapt maternal heterosis på nærmere 10 kr per slaktegris etter 3–4 generasjoner. Hvis framgangen for yorkshire derimot er 15 kr per år og en regner med at det er nivåforskjell mellom rasene som utgjør 60 kr per slaktegris, vil etterslepet etter 6–7 generasjoner utgjøre fra ca. 0 til 30 kr per slaktegris, avhengig av raseandeler i slaktegrisen (som vil veksle mellom generasjonene). Hvor langt etter den enkelte besetning kommer er avhengig av hvor god styring den enkelte har på sin rotasjonskrysning. For hver runde må man ta stilling til hvilke ungpurker som skal selekteres til produksjon av nye mordyr og hvilke som skal bedekkes for produksjon av slaktegris. Etter 6–4 generasjoner vil vi altså som følge av tapt heterosis og redusert avlsmessig framgang ha et tap per slaktegris på i gjennomsnitt ca. 20–30 kr. Dette betyr at smågrisen fra en besetning med rotasjonskrysning vil ha en lavere verdi enn gris fra en besetning med LY-purker.

Gilde Vest har beregnet at kostnadene per rekrutteringspurke er ca. 150 kr lavere ved rotasjonskrysning i forhold til innkjøpsrekruttering med småpurker (i dette regnestykket har en da tatt hensyn til tapt Noroc-tillegg på smågris i kull fra «kjernen», men det er ikke regnet på kostnader ved ekstra arbeid ved rotasjonskrysning). Hvis en regner at ei rekrutteringspurke i løpet av livssyklusen skal produsere ca 30 slaktegris, og en regner ca 20 kr i tap per gris som følge av tapt heterosis og avlsmessig etterslep gir dette et tap på ca 600 kr, altså langt over besparelsen på 150 kr ved rekrutteringa.

 

HELSE

Noen vurderer rotasjonskrysning fordi de ønsker å lukke besetningen for å minimere faren for å få inn nye smittestoffer. Smitterisikoen ved innkjøp av avlsdyr fra godkjent avlsbesetning er imidlertid svært lav under norske forhold hvis en sørger for å ha avtale om fast leveranse med én (og bare én!) avlsbesetning som har god smittebeskyttelse.

I løpet av de siste 10 årene har det vært svært få sykdomstilfeller som en har kunnet spore til innkjøp av avlsdyr fra godkjente avlsbesetninger. I løpet av kort tid vil smittsom grisehoste (mykoplasmalungebetennelse) være utryddet i Norge, og faren for smitte vil da være eliminert. Næringens regelverk for avlsbesetninger gir god sikring mot spredning av skabb, dysenteri, smittsom lunge- og brysthinnebetennelse og nysesjuke ved innkjøp av avlsdyr. Disse sykdommene anses som de viktigste smittsomme sykdommene under dagens forhold. For å sikre en høy helsetilstand i livdyrselgende besetninger ble det 1. januar 2005 innført nye og skjerpede krav til avlsbesetninger mht forebyggende helsearbeid og besetningsgjennomganger. Det er viktig å være klar over at kravene som stilles til avlsbesetninger først og fremst er laget for å beskytte kjøperen av livdyr.

 

STILL KRAV

Som kjøper av hybridpurker bør du stille krav til selgerbesetningen. Både foredlingsbesetningene og formeringsbesetningene må ha en høg andel 1. kull for å bringe avlsframgangen raskt ut i bruksbesetningene. Ved å etterspørre ungpurker fra 1.kulls purker, kan man stimulere formeringsbesetningene til å holde en høy rekrutteringsandel. For å få et eventuelt rotasjonskrysningsopplegg til å fungere så optimalt som mulig i egen besetning kreves det en viss interesse for seleksjon og kunnskap om avlsverdier etc. Det finnes databaserte hjelpemidler for styring av rotasjonskrysning. Selv om disse utnyttes optimalt vil man på sikt aldri kunne oppnå et like bra avlsmessig og uniformt produkt som LY-purka.

I enkelte av de internasjonale markedene Norsvin er representert, er det en generell interesse for å gå vekk fra ulike rotasjonskrysningsopplegg og over til en slaktegrisproduksjon på en LY-purke. Bakgrunnen for dette er ønske om et homogent morsmateriale og det å ta ut full heterosis.

 

OPPSUMMERING

Etter en totalvurdering av avlsmessige forhold, helseforhold og økonomi mener vi at rotasjonskrysning vil være et dårligere alternativ enn innkjøpsrekruttering. Ved å rekruttere fra formeringsbesetning tar du større del i den avlsmessige framgangen. LY-purker gir større krysningsfrodighet og gir totalt sett en bedre økonomi. Gjennom å rekruttere avlsdyr fra en fast avlsbesetning er det svært liten risiko for smittespredning.