– Rom for å redusere importvernet

- Rom for å redusere importvernet

– Det er rom for å redusere import- og tollvernet. Det vil gavne norske forbrukere og norsk matindustri, og det vil øke handelen med landbruksvarer.

Det sa statssekretær Ingvild Næss Stub i utenriksdepartementet på et EU-seminar som Agrianalyse arrangerte i Oslo 6. februar. Stub er statssekretæren til regjeringens nye EU- og EØS-minister Vidar Helgesen. – Jeg ønsker mer debatt om den tilknytningen til EU som vi faktisk har gjennom EØS-avtalen. Dette er en avtale som gir oss like konkurransevilkår og forutsigbare rammer. EØS-avtalen tjener oss veldig godt. Vel 80 prosent av norsk eksport går til EU, og i 2012 var det hele 300 000 EØS-borgere som var sysselsatt i Norge. Landbruket er ikke en del av EØS, men vi har et stort etterslep når det gjelder integrering av EØS-regler. Regjeringen vil ta initiativ på dette området, sa Ingvild Næss Stub blant annet. Hun gjorde et stort poeng av at aktører i EU, ikke minst i uformelle samtaler, alltid diskuterer landbruksvarer og fisk i samme åndedrag. Dette fikk Bjørn Eidem, NHOs direktør for Mat og landbruk og tidligere landbruksråd ved EU-delegasjonen i Brüssel, til å reagere skarpt. Han slo fast at det ikke eksisterte noen formelle kanaler i EU-systemet som likestiller fisk og landbruksvarer i denne forbindelse. Statssekretæren tilbakeviste ikke det.

EU – USA

De pågående forhandlingene mellom EU og USA for å liberalisere handelen med mat- og landbruksvarer ble også berørt av flere innledere. Michael Treacy, direktør for irske bønders organisasjon i Brüssel (IFA) siden 1989, kommenterte dette slik; – De snakker mye om frihandel mellom de to handelsområdene både for fjørfe, svin og storfekjøtt. Men de praktiserer det ikke, slo Treacy fast. Han roste Norge for blant annet å forsvare familiejordbruket, som har levd under stadig strengere kår i EU. Familiejordbruket er døende i EU, mente Treacy. Det er agrobusiness som legger premissene for de forhandlingene som pågår nå. Nestleder Kristin Ianssen i Norges spurte Treacy om betydningen av opprinnelsesmerking og kvalitetsmerking av landbruksvarer i EU. Og hun fikk, kanskje litt nedslående, følgende svar tilbake; – Vi foretrekker at for eksempel kjøtt merkes med opprinnelsesland. Men jeg har sett belgisk storfekjøtt bli merket som irsk storfekjøtt, fordi det irske har en høyere pris. Hvor mye kan du stole på merkingen som gjøres? Vi har DNA-testet biffkjøtt som ble solgt som irsk som ikke var irsk i det hele tatt. Det selges dansk bacon som ikke er dansk og så videre. Hvem kontrollerer de som setter på etikettene? Den kjente irske drikken Baileys er et godt eksempel på vilkårligheten. Vi har nå 230 replikaer av dette produktet i markedet. Derfor tror jeg det er farlig å stole på at merking gir beskyttelse og garantier, sa Michael Treacy.

Har minst å gi

Lars Erik Nordgaard, næringsråd ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel, kommenterte de pågående forhandlingene mellom EU og USA ved å si at det er EU som har minst å gi. USA har ganske god adgang til det europeiske markedet i dag, bortsett fra landbrukssiden. Sett med EU-øyne er forhandlingene kanskje mest interessante for søreuropeiske EU-land, ikke minst tekstilproduserende land.