– Røkteren har dyrevelferdsnøkkelen

Det sa seniorforsker Kristian Ellingsen-Dalskau ved Veterinærinstituttet på Norsvins dyrefaglige seminar i desember. Dyra er prisgitt de menneskene som har ansvaret for dem. Og røkterfaktoren regnes som den enkeltfaktoren som har størst betydning for dyrevelferden, slo forskeren fast.

Han tegnet tre sirkler som er viktige for dyre­velferden. I den ene sirkelen ligger dyras biologiske funksjon, altså hvordan helse, vekst og reproduksjon fungerer. I den andre ligger dyras naturlige liv, og deres evne og mulighet til å utføre artsspesifikk atferd. I den siste sirkelen tegnet han dyrets selvopplevde situasjon. Hvordan mestrer de livet sitt? Hvilke gode opplevelser har de hatt?

Det daglige samspillet
– Og så kommer vi til hva som påvirker røkterens atferd. Hvordan er hennes/hans holdninger? Kunnskap? Erfaring? Røkterens forhold til egen familie, samfunnet rundt seg, motivasjon, råd­givere, naboer osv. Det som er viktig er å skape et godt dyr-menneskeforhold. Det daglige samspillet med røkteren avgjør dette. Hvor mange ganger har røkteren kontakt med dyra i løpet av et døgn? Hvilken tid brukes sammen med dyra, og hvordan er kvaliteten i kontakten? Gjentatt eksponering overfor dyra reduseres dyras frykt, og får dem til å assosiere noe positivt med deg som daglig dyrepasser, sa Ellingsen.

Kjenner dyras behov
Dyr skiller mellom folk, og det er ofte lettere å få til et godt dyr-menneskeforhold med unge dyr. Han viste til forskning som viser at redde purker tar seg dårligere enn trygge, og at de føder færre levendefødte.  

– Det samme gjelder for slaktegrisen. Jeg pleier å si det sånn; en god røkter kan gjøre det godt i et system som i utgangspunktet er dårlig, men ikke omvendt. Dyr har behov for å føle seg trygge, og de knytter seg til kjente individer som mor, bingekamerater og røkter, sa Kristian Ellingsen. 

Det som kjennetegner en god røkter er at vedkommende er kunnskapsrik, kjenner dyras behov, og vet hvordan disse kan dekkes i ulike situasjoner. En god røkter er åpen for ny kunnskap, og oppdager og løser problemer. En god røkter er også interessert og motivert for å gjøre jobben sin, og bruker tid med dyra. 

Ny dyrevelferdsmelding

Regjeringen varslar ei ny stortings­melding om dyrevelferd. Den vil ta for seg alle dyreartar, også kjæledyr og fiskeoppdrett.

Det er landbruks- og matminister Sandra Borch og fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran som skal samarbeide om dyrevelferdsmeldinga. Målet er å legge den fram for Stortinget i 2024. 

Regelverk om dyrevelferd skal byggje på oppdatert kunnskap om velferd for dyra. Ei stortingsmelding om dyrevelferd vil gjennomgå status når det gjeld kunnskap om velferd hos dei dyra som lova gjeld for. Både i Noreg og resten av Europa har forbrukarane auka merksemd på korleis dyr blir handsama.

Kunnskapsbasert
– I arbeidet med meldinga vil vi sjå nærare på utviklinga i norsk husdyrproduksjon og på all kunnskapen vi nå har om dyrevelferd. Vi vil vurdere om det er naudsynt gjere endringar for å sikre eit betre regelverk,  seier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).

Meldinga vil ta for seg alle dyreartar, også kjæledyr og fiskeoppdrett.

– Mat er ein av dei mest verdifulle ressursane våre. Verda treng meir mat, og vi må sjå på korleis havbruksnæringa kan bidra til dette, samtidig som vi reduserer klimagassutslepp, minimerer negative miljøkonsekvensar og får betre dyrevelferd. Dette er eit viktig arbeid vi skal gjere i lag, seier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).

To tiår sidan sist
Sidan førre stortingsmelding om dyrevelferd vart behandla, har det komme ny kunnskap om behova til dyra og den naturlege åtferda deira, og om korleis stress og ytre påverknad endrar åtferd og veremåte.

– Det er 20 år sidan sist vi hadde ein samla gjennomgang, og svært mykje har forandra seg på desse åra. Med ei ny stortingsmelding løftar vi problemstillingar knytte til dyrevelferd både fagleg og politisk, seier landbruks- og matminister Borch.

– Om vi ser på havbruksnæringa, så har ho vore i ei rivande utvikling, og vår ambisjon er å levere meir klimavennleg sjømat til ei verd som treng meir mat. No må forvaltninga hengje med, seier fiskeri- og havminister Skjæran.