Rogaland – et kjøleskap som bugner av medisiner?

Rogaland – et kjøleskap som bugner av medisiner?

– Mitt klare inntrykk er at produsenter flest driver etter regelverket. I avisene kan en få inntrykk av at Rogaland er et kjøleskap som bugner av medisiner! Det bildet kjenner jeg meg absolutt ikke igjen i.

Det sa svineprodusent Geir Heggheim fra Tau i Ryfylke da han innledet til debatt om medisinbruk i svinebesetningene. Heggheim, som også er leder i Norsvin Rogaland, var utfordret til å si litt om debatten som den siste tida har rast i media om medisinbruken i fylkets svinebesetninger.

– Mitt klare utgangspunkt for dette innlegget er at norsk svineproduksjon må drives innenfor gjeldende lover og forskrifter. Alt annet er forkastelig, sa Heggheim. Han tok utgangspunkt i hverdagsbildet for en svineprodusent, som både må tenke svinefaglig, dyrevelferdsmessig og ikke minst økonomisk. I dette bildet finnes også dyrlegen og hans hjelpemidler.

– Jeg tror at dagens svineprodusenter mest av alt ønsker seg sterkere samspill med dyrlegen, et samspill som betyr at dyrlegen går mer inn i rådgiverrollen. Handlingsrommet innenfor dagens regelverk er rimelig klart. Eller er det rom for tolkninger? spurte han.

En lørdagskveld i Tau

For å dra i gang diskusjonen ufordret han forsamlingen med følgende tenkte eksempel fra hverdagen;

– Det er lørdag kveld i kjølvannet av ei pulje på 25 – 30 purker som har griset. Du har gått lange dager og nattrunder de to siste nettene. Denne lørdagen har venner invitert seg hjem til deg på besøk, og du kjenner at det har vært en hektisk periode. Egentlig er du mest moden for stresslessen, men en skal jo ha et familieliv utenfor grisehuset også. I det du skal forlate fødeavdelinga klokka 19, så ser du at den som griste i formiddag har null appetitt. Ved nærmere ettersyn er temperaturen 40 blank, og kullet er urolig. Du vet så altfor godt at diagnosen er grisingsfeber.

Alternativ én er at du ringer dyrlegen. Men det er ikke din faste veterinær som har vakt. Han er faktisk ikke kjent i grisehuset ditt, men kan komme om to timer. Du forlater gjestene, og blir med dyrlegen i grisehuset når han kommer for å sette den første sprøyta. Alternativ to er at du faller for fristelsen med å vente til søndag, med den potensielle fallhøyden det representerer. Det tredje alternativet kan være at du har inngått en skriftlig avtale med veterinæren som betyr at du har medisiner stående i beredskap nettopp med tanke på slike akuttsituasjoner. Du har fått instruksjon av dyrlegen om hvordan du skal sette i gang behandling ved en akuttsituasjon. Du sjekker temperaturen dagen etter, og følger opp behandlingen. Dyrlegen kommer innom tidlig mandag for å gjøre opp status. Da skal det være ført medisinjournal, og helsekort og det hele kan om nødvendig stemmes av mot tidligere utleverte medisiner, sa han.

Den gode følelsen

– Som produsenter er vi opptatt av rasjonelle beslutnings- og gjennomføringsprosesser. Vi vil ha arbeidet unna. Vi er også opptatt av den dyrevelferdsmessige siden. Det er faktisk et nederlag hver gang noe går galt. Til sist må vi også jakte på de økonomiske marginene, og for å greie det må vi oppnå gode produksjonsresultater. Vi lever tross alt av den jobben vi gjør. Vi på den gode følelsen det er å se ei purke ligge med 12 runde marsipangriser. Og den følelsen får vi ikke hvis vi venter til søndag når purka ligger der med 40 grader lørdag kveld, sa Geir Heggheim.

Med tre forberedte innlegg og tre kvarter til rådighet rakk aldri debatten å ta helt av. Men det var helt åpenbart at dagens regler ble tolket litt ulikt av de som var til stede i salen. Mange advarte mot regler som åpner for ulik praksis i forskjellige deler av landet.

Fagsjef gris i Nortura, Terje Iversen, la veldig vekt medisinbrukens betydning i dokumentasjons- og kvalitetssikringsarbeidet. Han understreket betydningen av at alle svineprodusenter nå følger opp kvalitetssikringen gjennom KSL. Som stor råvaremottaker legger også Nortura KSL til grunn som dokumentasjons- og kvalitetssikringssystem i kjøttets verdikjede.