Rimelig alternativ til resteløst

Rimelig alternativ til resteløst

Fôring uten restmengder øker også i Nederland. Men der blir også mange vanlige våtfôringsanlegg bygd om på en rimelig måte.

Vi har egentlig fire typer våtfôringsanlegg, forklarer Wout Mutsaers. Han er fôrrådgiver i Strand Unikorn og kommer fra Nederland. Mutsaers har dermed god oversikt hvordan Nederland praktiserer våtfôring.

Nivå én av denne typen fôring er standarden der fôrstrengen går via fôrtanken ved resirkulering.

Neste trinn er å bygge om slike anlegg på en enkel måte, slik at ikke fôrstrengen går vi fôrtanken ved resirkulering. Den går i stedet gjennom en minitank slik at gammelt fôr ikke blandes med ferskt. Ved fôring går dette fôret tibake til forstrengen men grisene får i hovedsak ferskt fôr. Fersk fôr er best, og metoden sikrer samtidig at en eventuell feilgjæring ikke kommer inn i fôrtanken, forklarer Musaers. Han synes det er underlig at ikke noen i Norge prøver denne rimeligere løsningen før en går på resteløst anlegg, og særlig hvis en bruker kun et eller kanskje to fôrslag. For noen vil dette alternativet også være bedre enn resteløst. Det gjelder de som har alternative fôrmidler som inneholder mye væske og ikke kan utnytte vaskevann fra resteløse anlegg.

Resteløst øker også i Nederland

Det tredje og fjerde nivået på våtfôring i Nederland er resteløse anlegg. 

– Jeg vil anslå at halvparten av hollandske besetningne med våtfôr har et slikt anlegg, og det er disse som øker, sier Mutsaers. Men da må en huske på at besetningene i Nederland svært store og at de ofte bruker flere typer spesialfôr. For de som bruker mange typer kraftfôr/smågrisfôr, og kanskje ofte i små mengder, er resteløst en klar fordel.

– En bonde ringte meg og ba om råd. Han hadde flere hundre meter lang fôrstreng. Det gav godt over 40 liter restmengde i strengen. Likevel tenkte bonden å fôre mengder på under 40 kilo til smågris. Da er eneste mulighet resteløst, sier Mutsaers.

Resteløst med tredje tank

De mest avanserte våtfôranleggene er i følge Mutsaers resteløse med en ekstra tredje tank. I den tredje ekstratanken ender alt vaskevannet fra fôrsløyfene slik at det ikke blandes i fôrstrengen. En gang hver dag skifter en også til nytt vaskevann i forsløyfene. Opplegget sikrer ferskere fôr. De som satser på våtfôr bør kjenne til disse ulike hovedalternativene.

– Hva passer best på din gård hvis du planlegger å oppgradere? Både restmengder, antall fôrslag, hva som er minste kraftfôrmengde i en fôring, samt bruk av alternative fôrmidler i tillegg til pris er avgjørende når en tar stilling til hva som passer i hvert enkelt tilfelle, sier Mutsaers.