Publisert: 06.11.2010 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

– Riktig vask og opptørking utnytter tilvekstpotensialet

 Et viktig tiltak mot sykdom og smitteutbrudd er vask, desinfeksjon og opptørking.  


- Riktig vask og opptørking utnytter tilvekstpotensialet

 Et viktig tiltak mot sykdom og smitteutbrudd er vask, desinfeksjon og opptørking.  

– Det er vanlig å tro at høytrykksvaskeren løser alle problemer, særlig om trykket er høyt, sa veterinær Gerhard Schaller, rådgiver i Agronor under ”Gris i `10. Men for høyt rykk kan etterlate overflaten på innredning som et månelandskap (ses med forstørrelsesglass). Det sier seg selv at jobben er grundig gjort, men samtidig har en skapt en overflate som er vanskeligere å gjøre rein neste gang.

 

Anbefaler 30-40 grader

– Vanntemperaturen må heller ikke være for høy, det gjør at proteiner koagulerer og blir vanskeligere å vaske bort, sa Schaller. Han anbefaler en temperatur på 30-40 grader kombinert med en god gelsåpe til å løse fett. Etter bløtlegging vasker en rent med ei flatdyse. Et arbeidstrykk på 80 til 150 bar er mest riktig for å skåne både flater, utstyr og de som gjør jobben. Det er også viktig at de som jobber med høytrykksvasker bruker hel eller halvmaske med filter A2 P2/3 eller høyere. Dette fordi det høye trykket kan gi aerosoler (bitte små dråper) i omgivelsene. Dråpene kan innholde både det vi vasker bort samt vaske- eller desinfeksjonsmidler. Og dette kan gå dypt inn i lungene under arbeidet. Det igjen kan gi reaksjoner på kort eller lang sikt.

 

Tørking og reparasjoner

Schaller anbefaler også å sette av tid til reparasjoner mellom innsett. Rett tidspunkt for dette er etter vask, men før desinfeksjonen. – Opptørking er prikken over i`en som gir ytterligere reduksjon av overlevende mikroorganismer. Samtidig hindrer det nye bakteriepopulasjoner å etablere seg. I fjørfenæringen har det alltid vært god latin med en romhvile etter arbeidet, gjerne på hele 14 dager. ”Alt ut alt inn” kombinert med vask og romhvile er viktig for å utnytte tilvekst- og fôromsetningspotensialet hos dyra. – Jeg ser ingen grunn til at dette ikke kan være tilfelle i slaktegrisproduksjon også. Forutsetningen for å kunne måle dette er at fôrforbruket registreres, sa Schaller