Rett til topps som satellitt

Bildet: Både Christina og barna Elias og Eline trives i smågrisavdelingen på Sagen. Foto: Erling Mysen 

Vi er på Sagen gård i skogene helt øst i Stange en vårlig ettermiddag. Sauen breker i bakgrunnen, men det er grisen som er viktigst for gården. Her får de 50 griseklare purker hver åttende uke. 

– Det fungerer fint å være satellitt, og vi er veldig godt fornøyd med navet Snusjara og samarbeidet i purkeringen, sier Christina Sagen Stenberg. 

Hun og mannen Magnus Stenberg har nylig overtatt hjemgården hennes i Stange. Det er Christina som er sjefen i grisehuset, mens Magnus er elektriker og har jobb ved siden av.

– Arbeidsdagen er langt fra slutt når jeg kommer hjem fra jobb, smiler Magnus. 

Han er Oslogutt og har fått en helt ny hverdag på bondelandet øst for Hamar. En bil svinger inn på tunet. Ut spretter Kristoffer, Christinas fetter.

– Har noen vært i sauefjøset? Ok, da går jeg en tur dit, sier Kristoffer. 

Slik er det på Sagen. Det er mange som bidrar. 

– Min far Kåre Kristian har ansvaret for alt som skjer på jordene. Mor Brit Venke, fetter Kristoffer og flere hjelper til. Magnus’ foreldre kan også komme opp fra Oslo for å passe ungene, forteller Christina. 

Christina og Magnus er helt ferske som svinebønder, men ble beste satellitt i Ingris 2022.

14,7 avvente
Resultatet hos satellitter måles etter tre kriterier, der antall avvente per kull er klart viktigst. Med 14,7 avvente går Sagen gård helt til topps. Hvordan har de klart det?

– Jeg er nok ingen god husmor, men prioriterer grisen og grisehuset, smiler Christina.

De bygger på det de har lært av hennes foreldre, samt agronomutdannelsen og Norsvinskolen.

– Vi er veldig godt fornøyde med purkene vi får fra navet, opplyser Christina. 

Hun er oppvokst med gris, og bruker som nevnt mye tid i grisehuset ved grising og avvenning. 

– Vi kullutjevner to ganger. Vi ønsker jevne grisunger til hver purke og ikke et større antall enn vi mener purka klarer, sier den nye bonde­kjerringa på Sagen. Det har ikke alltid vært gris på gården. Her var det ku fram til 1998. Da ble kua byttet ut med gris og sau. Gården ble satellitt i 2005. 

– I 2012 bygde vi ut til 50 fødebinger og da lå det i kortene at jeg skulle ta over, forteller Christina. 

Fjøset har romslige fødebinger på 3,40 x 2,40m. Avvent smågris går på dypstrø og halm. Det fungerer fint.

– En utfordring hos oss er å få vakuumutgjødslinga til å fungere godt i fødeavdelingen. Vi kjører ut mye flis og halm med trillebår. Det er små marginer, men med noen triks får vi det til, sier Magnus.