Resteløst fra Big Dutchman på Toten

Resteløst fra Big Dutchman på Toten

Harald Berg på Berg ved Bøverbru, Toten valgte resteløs fôring for å sikre kvalitet og trygghet i fôringa. Valget falt på et Big Dutchman-anlegg.

Ved Bøverbru på Toten har Harald Berg formeringsbesetning med sju ukers puljedrift. Kastratene og rundt 20 prosent av purkegrisunger sorteres ut for smågrissalg. Resten blir til livdyr pluss noe slaktegris. 

– Nytt grisehus stod ferdig i 2012 og puljestørrelsen ble nesten doblet til 40 i pulja. Fôringsanlegget var et vanlig våtfôringsanlegg. Men i fjor ble det innstallert resteløs fôring. Vi valgte resteløst fordi vi ønsket størst mulig sikkerhet og trygghet på fôrkvaliteten. Jeg tror dette særlig er viktig rundt grising når purkene får lite fôr, og når du skal ha i gang nyavvent smågris, sier Berg.

Valgte Big Dutchman

Hos Berg ble det valgte et Big Dutchman resteløst anlegg blant annet på grunn av tilgang til service. Fôrventiler og fôrrør er som før, men i fôrrommet er alt bygd om. Her er det nå tre tanker, en blandetank, ren bruktvannstank og en noe mindre tank for friskt vann (1000 liter). På rentvannstanken er også ozonanlegg. 

I fôrrommet er det dessuten innstallert visningsrør på alle fôrsløyfene. I tillegg finnes slike rør med klart glass både før første fôrrventil og etter den siste på hver fôrsløyfe. Berg har fire fôrsløyfer der den lengste er på 290 meter.  Det brukes tre ulike kraftfôrslag.

Lavere fôrforbruk, større sikkerhet

-Lavere fôrforbruk og følelse av større sikkerhet er fordelene med resteløs fôring, mener Harald Berg 

– Vi har ikke tall å vise til, men fôrnormen for drektige ungpurker er satt ned fra 3,2 til 3 FEs. Også smågrisene ser ut til å vokse bedre, mener Berg. Men samtidig kan også andre faktorer påvirke fôrforbruk. Berg tror for eksempel at den milde vinteren vi har hatt har vært gunstig.

– Mild vinter sammen med et nytt fyringsanlegg betyr høyere vintertemperatur i grisehuset og trolig lavere fôrforbruk, sier Berg. Ellers har svinebonden på Bøverbru et annet tips. Fôringsanlegget er satt opp slik at en tilsetter litt syre i blandetanken hver natt.

– Det gir enklere vasking og reinhold og en ekstra sikkerhet, mener Berg.  Det han ikke har investert i er intelligente ventiler (da måtte alle ventiler ha blitt byttet). Det hadde gitt større styrings og registeringsmuligheter på hver ventil. Slik det er nå kan det faktisk hoppes over en fôring på en ventil uten at systemet går i alarm eller det registreres på ventilen. Men generelt er Berg godt fornøyd med hvordan det nye fôringsanlegget fungerer. Oppgraderingen har kostet nærmere en halv million kroner inklusiv arbeid og elektriker.