Ren durocfar til Norturas slaktegris

Ren durocfar til Norturas slaktegris

På styremøtet i Nortura i slutten av september ble det vedtatt å starte overgangen fra LD til ren duroc som farrase i slaktegrisopplegget. Denne overgangen har vært planlagt over lengre tid, og et mindre antall durocråner inngår nå i oppstartsfasen i produksjonen av Edelsæd.

Hvorfor overgang?

Ren duroc far vil bidra til et løft for en rekke viktige egenskaper. Dette gjelder egenskaper som kommer Norturas produsenter til gode, og egenskaper som kommer industri og forbrukere til gode gjennom forbedret kvalitet på slakt og sluttprodukter.

Produsentleddet

Overgangen til ren duroc på farsiden gir full krysningsfrodighet, og dermed en mer robust gris i alle ledd. Smågristilveksten forventes å øke med duroc som far. I forsøk har LYD smågris i snitt vært 300 gram tyngre enn LYLD ved avvenning. I Sverige har norsk duroc, gjennom Norsvins datterselskap Avelspoolen, vært på markedet siden 2008. I 2011 slaktes det 1 million slaktegris med ren duroc far på svenske slakterier. De svenske produsentene har hatt en betydelig nedgang i spedgrisdødeligheten og i dødeligheten i slaktegrisperioden etter overgangen på farsiden. Når Nortura nå gradvis faser inn en mer robust gris, er det ventet en gunstig utvikling også rent dyrevelferdsmessig.

Avlsframgang

Norsvin Duroc har stor årlig avlsframgang på egenskaper viktig for produsentøkonomi og industri. Spesielt for egenskapene kjøttprosent, fôrforbruk og robusthet har det vært god framgang de senere årene. I årene framover forventes det framgang for kjøttprosent, økt framgang for tilvekst, og fortsatt god framgang for fôrforbruk. Dette vil skje samtidig som rasens gode kjøttkvalitet opprettholdes. Fordi duroc er en farrase, er det liten vektlegging av moregenskaper i avlsmålet. Det skyldes at durocpurker bare produserer kull i foredlingsbesetningene. Ved å konsentrere vektingen på slaktegrisegenskapene i avlsmålet, oppnås større framgang for egenskapene knyttet til produksjon, slaktekvalitet og kjøttkvalitet, til beste for både produsent, industri og forbruker. Avlsframgangen for produksjons- og slaktekvalitetsegenskaper, kombinert med kriteriene for utvalg av duroc slaktegrisfedre, har vært en forutsetning for overgangen som nå kommer på farsiden. Et viktig verktøy i seleksjonsarbeidet er råneteststasjonen Delta, som sikrer nøyaktige målinger på hver potensielle duroc slaktegrisfar. Duroc slaktegrisfedre velges ut på teststasjonen etter helt bestemte kriterier. Les mer om utvelgelsen av durocråner i avsnittet ”Seleksjon basert på slaktegrisegenskaper”.

Industri og forbruker

Drypptapet fra svinekjøttet reduseres med LYD-krysningen. Lavere drypptap har stor økonomisk verdi for næringa, og ikke minst gir det et saftigere svinekjøtt. Et lavere drypptap reduserer behovet for tilsetningsstoffer som salt og fosfater i råvaren. Avlsarbeidet på duroc har vært styrt slik at økt kjøttprosent ikke har gått på bekostning av kjøttkvaliteten. Med krysningen LYD går en over til å produsere et enda bedre produkt til forbrukerne. Den nye norske edelgrisen vil ha økt innhold av intramuskulært fett, noe som gjør svinekjøttet enda saftigere og mer smakfullt. Dette skal utnyttes markedsføringsmessig overfor forbrukerne.

Seleksjon basert på slaktegrisegenskaper

På råneteststasjonen selekteres det nå egne duroc slaktegrisfedre som skal inn i produksjonen av Edelsæd. Denne seleksjonen gjøres på bakgrunn av en egen slaktegrisavlsverdi. Hver ferdigtestede durocråne får publisert en individuell slaktegrisverdi, som vekter tilvekst, fôrforbruk, slaktekvalitet og kjøttkvalitet ut fra egenskapenes økonomiske betydning. Basert på denne verdien velges de beste slaktegrisfedrene. Durocrånene som blir slaktegrisfedre er nå i snitt to kjøttprosent-poeng bedre enn gjennomsnittet (kjøttprosent målt med CT på teststasjonen). I tillegg må disse rånene bestå den rutinemessige eksteriørbedømmingen. Duroc eliteråner vil selekteres og inngå i sædproduksjon til duroc avlsbesetningene som tidligere. Eliterånene er selektert etter seleksjonsverdi, som vekter egenskapene i avlsmålet på duroc, samt at 25 % av vektleggingen er på slektskapsverdi. Sæd fra de duroceliterånene som har tilfredsstillende slaktegrisavlsverdi vil også kunne benyttes i Edelsæd-blandingene.

Gradvis overgang

Overgangen fra LD- til durocsæd i Edelsæd skjer gradvis. Det har fra 20. oktober vært blandet inn noe ren durocsæd i sæddosene. Kun et mindre antall durocråner vil nå fra starten brukes i Edelsæd-produksjonen. Andelen duroc slaktegrisfedre på seminstasjonen økes utover vinteren. Fra februar 2012 settes det inn fulle puljer med duroc slaktegrisfedre i semin, men det vil fortsatt være et større antall LD-råner i produksjon. En er avhengig av en gradvis overgang for å opprettholde produksjonskapasiteten på seminstasjonen. Fullstendig overgang er dessuten ikke mulig før kapasiteten på seminstasjonen er utvidet; tidspunktet for 100 % durocsæd i Edelsæd er estimert til årsskiftet 2012/2013. Ønsker du mer informasjon om overgangen fra LD til duroc? På Norturas medlemssider vil det framover publiseres oppdatert informasjon om duroc far og endringene i slaktegrisopplegget.

Eget prosjekt

Overgangen fra LD til duroc i Edelsæd er organisert i et toårig prosjekt i Nortura. Prosjektet omfatter bl.a.: praktiske endringer for Norsvin avl/semin, intern og ekstern kommunikasjon, samt oppfølging og resultatovervåking. Marte Heieraas Evju er informasjonsrådgiver i Norsvin og leid inn i 50 % stilling for Nortura på prosjektet.

Avlsarbeidet på duroc

• Norsvin har driftet avlsarbeidet på duroc for Nortura siden tidlig 90-tall. • Siden starten har målet vært ren duroc på farsiden. • Dagens avlsmål for duroc inneholder 19 ulike egenskaper, der vektingen hovedsakelig er på produksjons-, slakte- og kjøttkvalitetsegenskaper. • Det har vært god avlsframgang for en rekke av disse egenskapene. For CT-skannede durocråner på råneteststasjonen, har kjøttprosenten økt med ca. tre prosentpoeng siden 2008 (CT-kjøttprosent).

Utprøvninger

• Det er gjennom de siste årene gjort flere utprøvninger av LYD. • I 2009 og 2010 testet Nortura, i samarbeid med Norsvin, forskjeller i kull-, produksjons-, og kjøttkvalitetsegenskaper mellom LYLD og LYD. • LYD var bedre enn LYLD for egenskapene tilvekst i smågrisperioden, og for kjøttkvalitetsegenskaper. • Det ble ikke påvist forskjeller i tilvekst og fôrforbruk i slaktegrisperioden. I forsøket lå LYD lavere enn LYLD på kjøttprosent. Kjøttprosenten styrkes nå ved å selektere råner basert på bl.a. denne egenskapen. I tillegg har duroc god avlsframgang for kjøttprosent. • Et nylig avsluttet inseminasjonsforsøk med durocsæd viste gode fruktbarhetsresultater, både ved sammenligning til LD-sæd, og når det ble sammenlignet durocsæd med ulik lagringstid ved insemineringstidspunktet.