Rekrutteringsstrategi

Rekrutteringsstrategi

I en interessant artikkel i Svin nr 6, 2012 drøfter Seilen og Haandlykken ulike rekrutteringsstrategier.

 Konklusjonene ser ut til å være:

• Utfordringene rundt innkjøpsrekruttering er få

• Det hevdes at 80 prosent av besetningene som satser på egenrekruttering ikke lykkes

• Det slås fast at prisen på avlsdyr er «riktig», selv om interessen rundt egenrekruttering er økende.

• Egenrekruttering etter sikksakk-metoden vil gi «stor variasjon i kjøttprosent, tilvekst og generell appetitt»

• Kravene etter helse- og hygienereglementet er så strenge at avlspyramiden fortjener navnet «helsepyramiden».

• Egenrekruttering er plasskrevende.

Vi mener dette bildet fortjener en nyansering, og savner dokumentasjon på en del av påstandene som fremsettes.

Egenrekruttering er selvsagt kun et alternativ for dem som har plass til innkjøpsrekruttering ved kjøp av småpurker . Vi savner dokumentasjon på hvordan egenrekruttering etter sikk-sakk-prinsippet er mer plasskrevende enn innkjøpsrekruttering. Riktignok opptar oppfôring av rekruttpurker plass , men vi mener dette er mer lønnsomt enn å fôre frem slaktegris på samme plassen. Rekruttering ved innkjøp av drektige er etter vår vurdering kun aktuelt ved oppstart og i spesielle situasjoner.

Etterlevelsen av helse- og hygienereglementet er beskrevet, og det er gledelig at forfatterne fremstiller denne som god. Det bør derfor ikke være et problem for Norsvin å gjøre revisjonsrapportene fra besetningsgjennomgangen tilgjengelige på nett, slik at kjøperne kan danne seg et bilde av den faktiske tilstanden. Dette mener vi vil være et godt tiltak for å styrke tilliten til avlsbesetningssystemet, da det dessverre også har vært tilfeller av smittespredning via avlspyramiden. Forhold som antall solgte småpurker per kull kunne også vært tilgjengelig for kjøpere for å kunne danne seg et bilde av hvilken kvalitet den enkelte av formeringsbesetningene leverer .

Vi mener at sikksakk-metoden er den mest velegnede for besetninger som ønsker å rekruttere egne avlsdyr. Vi regner med at forfatterne kan dokumentere at egenrekruttering gir større variasjon i «generell appetitt, kjøttprosent og tilvekst» som det hevdes .

Fordelen med sikksakk rekruttering er mulighet for større utvalg av kandidater til rekruttering, samt mulighet for å lukke besetningen for å minimere smitterisikoen. I tillegg er dette rimeligere enn innkjøp. Disse fordelene må for den enkelte veies opp mot ulempene, og vil gi ulikt svar for den enkelte bruksbesetning.

En og samme rekrutteringsstrategi er ikke nødvendigvis rett for alle besetninger, og forhold som økonomi, helsemessig risiko og kvalitet på innkjøpte ungpurker vil for de fleste bruksbesetninger være utslagsgivende for hva man velger. Dersom det er en frykt for at egenrekruttering vil ta over som dominerende rekrutteringsform, er det disse forholdene det bør fokuseres på, og ikke skremselspropaganda om ulempene ved egenrekruttering.

Møt egenrekruttering som rekrutteringsform mer offensivt, og sørg for at kvalitet og pris gjør innkjøp av purker til et godt alternativ.

Nils Terkelsen

Peder Skåre