Rekrutteringsstrategi

Rekrutteringsstrategi

Det ser ut til å være en økende interesse rundt egenrekruttering i Norge. Erfaring viser at rundt 80 prosent av besetningene som satser på egenrekruttering ikke lykkes.

For noen kan egenrekruttering være en god løsning, men det er krevende å oppnå vellykket egenrekruttering og gode resultater. Hovedmålet er å skape et godt avlsmessig grunnlag for produksjonsbesetningen.

Innkjøpsrekruttering

Vil en ha tilgang til den siste avlsfremgangen og det beste avlsmaterialet er innkjøpsrekruttering fra formeringsbesetning den beste løsningen. En bruksbesetning som rekrutterer ved innkjøp har ofte fast avtale med én formeringsbesetning. Fordelene med fast avtale er mange. En får stabil tilgang til purker og god kontakt med selgeren. Stadig flere selgere (formeringsbesetninger) er proffe kundebehandlere. Mange får samarbeidet mellom kjøper og selger til å fungere svært godt. Innkjøpsrekruttering er plassbesparende i grisehuset i forhold til egenrekruttering, en får dyr av ønsket kategori og alder til riktig pris, og bruksbesetningen kan ha fullt fokus på andre viktige deler av drifta og utnytte alle plassene til de mest produktive LY-purkene

Hybridavl i formeringsbesetninger

Formeringsbesetningene driver hybridavl med produksjon av LY-purker (landsvin x yorkshire) der en i størst grad vektlegger morsegenskaper (melkeevne, kullstørrelse, holdbarhet osv.). To raser krysses sammen for å utnytte krysningsfrodigheten (heterosis) som medfører bedre livskraft, produksjon og fruktbarhet hos avkommet. Etter salg til en bruksbesetning krysses disse så med en råne der produksjons-, kjøtt og slaktekvalitetsegenskaper er vektlagt. Duroc (LD fases nå ut som farrase), landsvin eller hampshire benyttes som far. Kjøp av livdyr fra godkjente avlsbesetninger Innkjøp av livdyr bør gjøres fra godkjente formeringsbesetninger. Avlsbesetninger er underlagt strenge krav til helse, hygiene og dokumentasjon nettopp fordi det skal være en kvalitetssikring for livdyrkjøperen. Kjøp av livdyr fra godkjente livdyrformidlere er en effektiv og trygg rekrutteringsstrategi. Målet med avls- og helsepyramiden er å gi bonden best mulig økonomi i sin produksjon. Dette gjennom å skape stor avlsframgang i foredling og formeringsbesetningene og effektivt distribuere denne ut til bruksbesetningene. Besetningene som kjøper livdyr fra godkjente avlsbesetninger skal oppnå de beste resultatene.

Fordeling av ansvar

Dersom du kjøper livdyr fra en ikke godkjent livdyrselgende besetning er det en økt helsemessig risiko, fordi det er ingen organisert overvåkning av helsestatus i slike besetninger. Ved eventuelle utbrudd av sykdom i besetningen er det ulikt hvorvidt forsikringsselskap dekker tap ved kjøp av livdyr fra ikke godkjente besetninger. Gjennom trekantavtalen som er tegna mellom formeringsbesetning, slakteri og Norsvin plikter avtalepartene seg til: // regelmessige besetningsgjennomganger med godkjent veterinær (se artikkel om helsekontroll i avlsbesetninger). // dokumentasjon av drift i Ingris. // enhver tid å ha purker med høyest mulig avlskvalitet i henhold til krav i «Regelverk for avlsarbeid i formeringsbesetninger» // innkjøpsrekruttering fra én foredlingsbesetning. // faglig oppfølging gjennom rådgiving, kurs og møter.

Salgsvilkår og kvalitetsgaranti på livpurker

Slakteriene har ulike salgsvilkår og kvalitetsgaranti ved kjøp av livpurker. Det er viktig at både kjøper og selger er informert om vilkårene for handelen på forhånd. Eventuelle reklamasjoner blir ofte håndtert direkte mellom kjøper og selger, men dersom det oppstår tvilstilfeller har slakteriene klare retningslinjer for å handtere slike saker. Utfordringer rundt innkjøpsrekruttering • Innkjøpsrekrutterende besetninger bør sørge for å kjøpe inn nok rekrutteringsdyr. Tilgangen på suppleringsdyr er som regel liten. • God kommunikasjon mellom selger og kjøper er avgjørende. Det vil alltid oppstå situasjoner som krever diskusjon og fleksibilitet fra begge parter. • Det kan være betydelige avstander mellom bruksbesetning og aktuelle formeringsbesetninger. Mange kan ikke velge mellom flere formeringsbesetninger på grunn av avstand.

Egenrekruttering

Egenrekruttering kan i et langstrakt land med stor spredning på besetningene være et bra alternativ til innkjøpsrekruttering. Helsemessig kan det være en fordel med egenrekruttering. Lukket besetning reduserer risikoen for overføring av sykdommer. Egenrekruttering krever likevel mye plass, nøye planlegging og god oversikt i besetningen. Kjernestørrelse er en essensiell faktor for å oppnå god økonomi i slike besetninger. Kjernen bør være så liten som mulig, men stor nok til at en har god tilgang på gode rekruttpurker. Dette er ofte utfordrende under norske forhold med små enheter.

Renavlskjerne i bruksbesetninger

Egenrekrutterende besetninger har en kjerne med landsvinpurker der de beste brukes til å produsere renrasekull med en avlssædråne som far, mens de resterende purkene brukes til produksjon av LY-purker. LY-purkene kjøres som en egen produksjonsenhet (smågris eller kombinertproduksjon) og blir bedekt med en farlinjeråne. Landsvinpurkene unggrismåles ikke (som landsvinpurker i foredlingsbesetninger). Under danske forhold får landsvinpurkene avlsverdier på grunnlag av slektningers prestasjoner. Gjennomsnittlig avlsverdinivå for krysningskull (gjennomsnitt av mors og fars avlsverdi med en korreksjon for kullstørrelse) og tradisjonell avlsverdi på avlsdyr er ikke direkte sammenlignbare med hverandre. Ved egenrekruttering i godkjente formeringsbesetninger stiller Norsvin krav om minimum 30 prosent renavlskull i besetningen. Ved egenrekruttering hos bruksbesetninger med egen landsvinkjerne er det vanskelig å oppnå samme totale genetiske nivå i besetningen som i formeringsbesetninger, fordi renrasepurkene er i begrenset antall i en kjernebesetning og derfor er rånene som benyttes for å lage nye renrasekull få.

Sikk-sakk-metoden

Besetninger som driver sikk-sakk skifter på å krysse inn to raser annenhver generasjon på purkesiden. Utgangspunktet er LY-purker som krysses med en landsvinråne. Dette gir en LYLL-purke som bedekkes med en yorkshireråne osv. De beste purkene benyttes for produksjon av nye purkeemner, mens de resterende bedekkes for produksjon av slaktegris. Slaktegrisprodusenter som kjøper livdyr fra besetninger med egenrekruttering med sikk-sakk vil få stor variasjon på slaktegrisen både med tanke på kjøttprosent, tilvekst og generell appetitt.

Utfordringer rundt egenrekruttering

• Egenrekruttering er plasskrevende i forhold til innkjøpsrekruttering. • Egenrekruttering krever at en har svært god oversikt i besetningen og håndterer riktig bruk av Ingris. • Ved nyetablering eller utvidelse av en besetning blir seleksjonsintensiteten på purkene lav. Det vil si at en selekterer purker av ulik kvalitet for å få mange nok. Det tar lang tid å reetablere avlsmessig kvalitet under slike forhold. • I små besetninger er det vanskelig å begrense kjernestørrelsen og samtidig ha tilstrekkelig tilgang på rekruttpurker. Egenrekruttering kan konkurrere med innkjøp av ungpurker hvis kjernestørrelsen holdes på ca. 10–12 % av besetningsstørrelsen. Er dette gjennomførbart i besetningen? (I Danmark frarådes egenrekruttering med kjernestyring i besetninger under 350 purker) • Erfaringer fra Danmark viser at kostnadene per produsert rekruttpurke stiger kraftig med økende kjernestørrelse, for eksempel øker prisen per egenprodusert rekruttpurke med ca. 10 prosent når kjernestørrelsen økes fra 10 til 15 prosent av besetningsstørrelsen. • Mange konvensjonelle besetninger har kjernestørrelse på 15 prosent, noe som betyr at det økonomiske utbyttet begynner å avta. Dette skyldes blant annet tap av krysningsfrodighet på grunn av renrasepurker, lavere utnyttelse av grisehuset, i tillegg til ekstra utgifter på avlssæd. • Hvor god er man til å følge opp rånebruk og KS? Hvilke forutsetninger har man for å organisere sikk-sakk-metoden? • Egenrekrutterende besetninger bør ha stor nok kapasitet i fjøset til at L og LY-purkene kan oppstalles hver for seg, for å unngå at L-purkene taper i konkurransen med mer robuste LY-purker. • Sikk-sakk-metoden vil gi ujevn kvalitet på slaktegrisen. Det er i tillegg vanskelig å skille arv og miljø dersom det oppstår utfordringer i besetningen.