– Rekruttering viktigst for å få god produksjon

Egenrekruttering, lukket produksjon av landsvin og SPF er tre nøkkelstikkord når fjorårets beste smågrisprodusenter skal beskrives. For Sissel og Trond Mehus ble det 30,2 beregna avvente per årspurke i 2009.

- Rekruttering viktigst for å få god produksjon

Nesna, Nordland

Godt fagmiljø i regionen, evne til å oppsøke faglig informasjon, samt evne til å gjøre egne vurderinger er tre andre egenskaper som trolig har kommet godt med. Du behøver ikke prate lenge om gris med Sissel og Trond før engasjementet og trøkket viser seg i full bredde.

Begynte på bar bakke

– Det er morsomt å tenke tilbake på utviklingen. Vi begynte i det små på bar bakke i 1991. Det ble gitt litt støtte til PR for griseproduksjon nordpå den gangen, og vi var interessert. Kalkylene da lå på 15-16 avvente, men rådgiveren mente vi kunne sikte høyere enn det. Vi greide 18,3 beregna avvente i snitt i det første Ingris-året 1992, forteller Sissel og Trond Mehus.Da de bedekte sine fire første purker, kom kollega Anne Grete Jørgensen med ultralydapparat og fortalte dem at alle fire var tomme. Men fagmiljøet rundt grisen er åpent, og etter hvert begynte ting å rulle. Det er bare å spørre og grave. Kunnskapen er der. Den har Sissel og Trond benyttet seg av i alle år, noe ikke minst rådgiverne kan bekrefte.

Lukket SPF-besetning

Det har rent mye vann i havet siden den gang, og nå har de altså lukket SPF-produksjon med egenrekruttering av landsvin. Det er for langt å kjøpe inn dyr fra Sør-Trøndelag. Men det skjedde mye før det.- Vi hadde en formeringsbesetning i nærheten som slet med å få solgt livdyr. Dermed tegnet vi kontrakt om kjøp av hybridpurker. Vi lå godt an med tanke på produksjonsresultater da også, og noen mente at vi kunne produsere livdyr. Derfor drev vi formeringsbesetning i tre-fire år, og var avhengig av å kjøpe inn landsvinsida. Men etter en samla vurdering valgte de å slutte å drive formeringsbesetning, forteller Mehus. Da SPF ble markedsført var først ute i Nord-Norge til å satse på dette. De vasket ned grisehusene i 2005, og fullførte omleggingen i 2006. – Det har vi ikke angret på. Vi ble lovt lavere fôrforbruk, og nå vokser faktisk smågrisene så fort at vi ser det. Det kan ikke sammenliknes med det vi var vant til. Vi prøvde å ha størst mulig hybridandel for å produsere Noroc, men kostnadene i form av fôrforbruk, lavere kjøttprosent og og lengre framfôringstid blir etter min mening ikke kompensert med et Noroctillegg på 70 øre. Derfor ville vi fase ut LD og legge om til rent landsvin. Nå ser vi resultatene av det vi har gjort, sier Trond.

Taper alle

Det er mange små og store triks som ligger bak resultatene. For å nevne noen; alle potensielle livpurker tapes på spenene fra navlen og framover når de er tørre, altså et døgns tid etter grising. De har prøvd seg fram når det gjelder dette, og bruker nå en sportstape, en litt tynn, fiberarmert tape fra 3M. Framkjertlene er de beste, men hvis spenetoppen er ødelagt velges andre og tredje spene. Potensielle livpurker må ha 16 eller flere spener. De setter på ni småpurker hver tredje uke, men bruker bare fire-fem av dem. – Andre utfordringer med dyra?- Vi har litt klauvsprekker, men ikke klauvbetennelse, og det tror vi har med SPF-statusen å gjøre.

Spesialblanding

– Spesielle ting på fôrsida?- Vi bruker melkeskåler til grisungene. Vi har ikke plass til ammepurker, og synes også at purkene ikke aksepterer nye unger. Men hadde vi hatt bedre plass hadde vi kanskje prøvd dette mer. Til purkene har vi brukt ei spesialblanding av mineralnæring som vi kaller Svin Mehus de ti siste åra. Blandinga er for så vidt tradisjonell, men vi har tatt ut selen, og tredoblet biotininnholdet for å unngå nekrose på klauvene. Blandinga inneholder mer e-vitamin enn standardblandingene. Vi blander ikke dette i fôringsanlegget, men gir det manuelt. – Hvorfor gjør dere dette?- Kraftfôret er ikke godt nok til høytytende dyr. Mineralene som går inn i våtfôringsanlegget er ikke bestandig tilgjengelig for dyra. Kraftfôret ellers er standard. Enn så lenge har vi myse, men vi mister den om et år. Ellers kjøper vi inn grovfôr til purkene, høy.

Programmessig

Alle purkene blir sendt inn foran rånen for å stimulere brunst. Vi pleier å låse purkene fast i fangbåsene under brunsten for å unngå skader på dyra. Stårefleksen sjekkes både morgen og kveld. Hvis purka står om morgenen, blir hun inseminert neste morgen kl. 07 og samme kveld kl. 18-19. Hvis stårefleksen vises om kvelden, insemineres purka neste dag kl. 14.30 og kl. 07 dagen derpå. – Vi har prøvd forskjellige tidspunkter. Sæden lever i 18 timer, og det er disse tidene vi har landet på, sier Trond. Og det har blitt resultater. Da Svin besøkte besetningen i slutten av juni kunne de skilte med 15,7 levendefødte grisunger de seks siste grisingene. Men de synes de har for stort tap, så stort at de noen ganger skjems over det. Det blir for lite råmelk. Og det er ikke bare de minste som går. Store grisunger som ikke slipper spena ligges også i hjel. Det sies at landsvinet er et tungt dyr med sid vom, men Mehus synes at de har alle fasonger på dyra. – Hva gjør dere i forhold til diarre?- Akkurat nå tester vi noe som heter Zoolac, en bakteriekultur som likner på den du finner i Biola. Det koster fem kroner per dose, og resultatet ser lovende ut. sier de.

Homeopati

Og de banner litt i kirken også, i hvert fall i forhold til veterinærene. Da de fikk inn SPF-dyr hadde de mye grisingsfeber, hele 70-80 prosent på eldre purker i det andre kullet, ikke ungpurkene. De måtte behandles, og det gikk med mye Penovet. De følte at de gjorde det som skulle gjøres, men resultatene ble ikke som forventet. For tre år siden bestemte de seg derfor for å prøve homeopati. I tre dager like etter at grisinga er ferdig, får purka en gang per dag et oppløst middel som kalles Belladonna i munnen. Midlet inneholder blant annet stoffer fra ei giftlig rot. Det ble ikke behov for behandling mot grisingsfeber etterpå, og siden har de ikke turt å la være.De leverer smågriser til alle på Nesna-halvøya, hvor flere har SPF-besetninger. To slaktegrisprodusenter som har henholdsvis 500 og 900 slaktegriser har dekningsbidrag i 5-600 kroners klassen. Resultatene har vært så bra at de nå bygger ut produksjonen sin for å takle et større kvantum. God drift gir åpenbart gode ringvirkninger.

De fem viktigste tingene:

Her er de fem viktigste tingene som etter Mehus’ mening må fungere for å gi optimale produksjonsresultater;• Rekruttering som fungerer• Godt og åpent fagmiljø• System i fjøset• Gode produksjonsdyr• Interesse