Rekordhøye råvarepriser kan gi dyrere kraftfôr

Globale matvarepriser har steget 12 måneder på rad. Prisindeksen til FNs landbruksorganisasjon er på sitt høyeste nivå siden 2011, da den nådde et toppunkt i nyere tid.

Kornprisene på verdensmarkedet er nå 37 prosent høyere enn de var for ett år siden, og prisene på planteoljer som soya- og rapsolje har steget enda mer. Landbruksdirektoratets data viser at importert mathvete uten toll er dyrere enn norsk vare, noe som er svært ­uvanlig.

– Hovedårsaken til den kraftige prisoppgangen er lav tilgang på mange råvarer som følge av svært høy etterspørsel, sier seksjonssjef Harald Weie i Landbruksdirektoratet i en pressemelding.

– Forbruket er spesielt høyt i Kina, som bygger opp svinebesetningene etter utbrudd av afrikansk svinepest. Sam­tidig later det til at verdensmarkedet ser slutten på pandemien, ettersom flere har fått vaksiner og restriksjonene slippes opp i mange land. Høyere forbruk, mer transport og en løs pengepolitikk har skapt sterk optimisme.

Andre medvirkende årsaker til pris­økningen er at både oljeprisen og de internasjonale fraktsatsene har gått opp, noe som igjen fører til at matprodusentenes kostnader stiger. I Norge motvirkes prisøkningen til en viss grad av at kronekursen for tiden er sterk.

Forbruket overgår ­produksjonen
Verdensmarkedsprisene på kraftfôr­råvarer svinger nå unormalt mye fra uke til uke i påvente av signaler om avlingene for neste sesong. Det internasjonale kornrådet (IGC) har publisert en oppdatert prognose for sesongen 2021 – 2022 der de anslår en rekordhøy global kornproduksjon på 2292 millioner tonn.

Økt forbruk gjør likevel at man får et knapt underskudd på fem millioner tonn. Verdens kornlagre vil dermed bygges ned for femte år på rad. Ifølge IGC vil beholdningen dekke ca. 95 dagers forbruk.

– Dersom IGC får rett, kan man forvente at råvareprisene blir liggende nær dagens nivå, mener Weie. Dersom avlingene ikke blir like gode som forventet, kan prisene stige enda mer. Utviklingen videre vil være særlig avhengig av avlingene i noen nøkkelområder.

Det er knyttet usikkerhet til avlingene på den nordlige halvkule, og været de kommende månedene vil få stor betydning. Den siste oppdateringen fra EU er forsiktig positiv, særlig for landene i Sør- og Sentral-Europa.
I USA derimot har kraftig tørke skapt bekymring for vårhveten. Eksportskatten på hvete i Russland er også en kilde til usikkerhet. Samtidig har for­sinket innhøsting i Brasil bidratt til at prisen på soyabønner har økt kraftig.

Slår inn på kraftfôrprisen
– Vanligvis kan Landbruksdirektoratet sette tollsatsene slik at importert vare blir tilnærmet lik i pris som norsk vare. Slik sørger vi for å jevne ut prissvingninger i verdensmarkedene for norske importører, sier Harald Weie.

– Internasjonale råvarepriser er nå så høye at nesten alle kraftfôrråvarer har nulltoll. Når importprisene allerede er høyere enn de norske selv uten toll, slår ytterligere prisøkninger rett inn på regnskapet til kraftfôrprodusentene.

Spesielt proteinråvarene er usedvanlig dyre og vanskelige å få tak i. Norske importører kjøper i tillegg kun GMO-fri vare. Pristillegget på disse varene har økt kraftig.

– Vi ser tegn på at vi nå er inne i et ­historisk råvarerace. Forrige gang både amerikansk og europeisk hvete var dyrere enn norsk var i 2008. Alt dette tatt i betraktning er det grunn til å ­forvente at kraftfôrprisene i Norge vil stige.

Vareforsyningen til Norge fungerer godt, den videre prisutviklingen er imidlertid usikker. Landbruksdirektoratet vil fortsette å overvåke utviklingen på verdensmarkedet tett.