Redusert salg gir usikker prognose

Målfrid Narum, fagsjef Norsvin

Markedssituasjonen
Per uke 30 (dvs. t.o.m. juli måned) lå det 3250 tonn svinekjøtt på lager. Tilførslene av kjøtt er redusert med 2 % og salget har gått ned med hele 10 %, sammenlignet med fjoråret. Nortura Totalmarkeds prognose fra juni, viste en forventet salgsreduksjon på 5 % totalt i år sammenlignet med 2022. Det forventes ny prognose i september.

Heldigvis har mange produsenter fulgt oppfordringen fra Nortura Totalmarked om reduserte slaktevekter. Sett med Norsvins øyne bør det settes inn reguleringstiltak utover lavere vekter for å ta unna oppbygningen av kjøtt på lager. I sommer meldte statsråd Sandra Borch i en artikkel i Nationen at «det viktigste virkemiddelet er prissetting, både til produsent og ut i markedet». Det samme sier Landbruks- og matdepartementet i sitt svarbrev i forbindelse med Norturas søknad om å legge en økt mengde svinekjøtt på reguleringslager. Departementet skriver at markedsregulator i større grad må benytte pris som virkemiddel for å balansere markedet på et nivå som begrenser sannsynligheten for at det igjen blir så store overskudd. Norsvin er sterkt uenig i at pris skal brukes i denne situasjonen. Til forskjell fra tidligere perioder med markedsoverskudd, er det ikke svineprodusentene som har økt produksjonen nå. Det er nedgang i salget som har ført til ­markedsoverskudd. 

Priser framover
I Norsvins lønnsomhetsprognoser er det lagt inn dagens pris på kjøtt (per 9. august), med omsetningsavgift på 90 øre. Omsetningsavgifta kan bli satt opp som følge av kostnader knyttet til markedsoverskuddet, slik at avregningsprisen går ned. Da kan smågrisprisen også bli redusert.

Vi er usikre på fôrprisene framover. Prisene per 15. juli 2023 ligger betydelig over prisene for ett år siden. Mens vi i 2022 fikk en prisøkning på høsten som følge av økte kornpriser, er det i år ingen endring av pris på karbohydratråvarer som følge av jordbruksoppgjøret. Derfor forventer vi en sesongmessig prisnedgang i september. Samtidig er det usikkerhet når det gjelder prisutviklingen på proteinråvarer og andre importerte råvarer til kraftfôret. I vår prognose har vi antatt at prisen på slaktegrisfôr og smågrisfôr i november/desember i år vil bli omtrent som på samme tid i fjor, mens vi forventer høyere priser på purkefôret som har hatt en større prisoppgang det siste året.

Kostnadsvekst også for andre innsatsfaktorer
I tillegg til økning i priser på enkelte fôrslag, er det også andre kostnadsøkninger. Fra 1. juli har vi lagt inn 6,9 % økning i kostnader til strø, grovfôr, vann, veterinær, medisin med mer, i tråd med konsumprisveksten det siste året. Forsikringskostnadene er også økt som følge av økte premierater og økt omsetning. Kostnadene med omsetning og frakt av smågris er økt fra 20 til 28 kroner per gris både for kjøper og selger i vår kalkyle. 

I Grisebørsen presenterer vi dekningsbidrag i de ulike produksjonene, og da er det kun de variable kostnadene som inngår i beregningen, vi fanger ikke opp hvordan endringer i de faste kostnadene og rentekrav påvirker lønnsomheten.

Bakgrunn for forutsetninger i Norsvins kalkyler
Norsvins kalkyler er i hovedsak basert på effektivitetstall fra Ingris, prisstatistikk fra Nortura på slakt, Norturas priser på smågris og livdyr, samt kraftfôrpriser fra FK Agri. Øvrige kostnader er skjønnsmessig satt blant annet med bakgrunn i informasjon fra regnskapsfirmaer, forsikringsselskaper og enkeltbesetninger. I beregningene av dekningsbidrag i Norsvins kalkyle, inngår også en beregning av rente på variable kostnader. Denne kostnadsposten utgjør 920 kroner per årspurke i kombinert produksjon, 438 kroner i smågrisproduksjon og 38 kroner per slaktegris. 

Ved beregning av dekningsbidrag i slaktegrisproduksjon kan det være noen som kun tar med kostnader til innkjøp av smågris og fôr. Norsvin regner i tillegg med kostnader ved forsikring, veterinær, medisin, strø, vann, grovfôr og renter på variable kostander, og dette utgjør til sammen 155 kroner per gris.

Lønnsomhet framover
Med de forutsetningene vi har lagt inn, beregner vi at satellittene vil oppnå om lag samme dekningsbidrag i 2. halvår som i 1. halvår 2023, og de øvrige produksjonene vil få en liten vekst. Dette forutsetter som nevnt uendrede priser på smågris og slakt. Hvis vi sammenligner prognosen for dekningsbidrag i 2023 med våre beregninger for 2022, ligger det an til økte dekningsbidrag i alle produksjoner bortsett fra hos satellittene som får en nedgang blant annet som følge av økt purkeleie fra 2023. Vi beregner størst økning i kombinertproduksjon, mens den prosentvise økningen i dekningsbidrag er mindre i smågrisproduksjon.

Dekningsbidraget sier ikke alt
Dekningsbidraget skal dekke blant annet strømkostnader, avskrivninger, vedlikehold og rentekrav. Vi ser en positiv utvikling for strømkostnadene, mens rentekostnadene øker. Produsenter med mye gjeld kan derfor oppleve en nedgang i den totale lønnsomheten til tross for økte dekningsbidrag.

Besetningsstørrelse og ­effektivitet er avgjørende for lønnsomheten
I våre kalkyler regner vi med 40 purker i kombinert produksjon og 90 purker i smågrisproduksjon. I slaktegrisproduksjon regner vi med 1500 gris per år og vi forutsetter 35 kull per pulje hos satellit­tene. Besetningsstørrelsen har blant annet betydning for kvantumstillegg og pulje­tillegg på smågris og slakt, samt rabatter på kraftfôr. Større besetninger kan oppnå høyere priser på smågris og slakt, samt lavere fôrpriser og vil dermed kunne oppnå en bedre lønnsomhet enn de mindre besetningene. Ellers påvirkes lønnsomheten i svineproduksjon i stor grad av antall produserte smågris per purke og fôrforbruket per kg tilvekst. I forbindelse med investeringer og driftsplanlegging er det viktig å legge egne forutsetninger til grunn.