Rask opptørking knekker bakterier

Rask opptørking knekker bakterier

Rengjorte husdyrrom bør helst tørke opp første døgnet etter vask. Rask opptørking er viktig for å ta knekken på bakterier som overlever høytrykksspylinga, viser en praktisk svensk studie i åtte smågrisbesetninger.

Begrepet tomtid i fjøset har fått en annen klang i Sverige. Nå snakkes det heller om tørketid. Poenget er naturligvis å rette søkelyset mot det som er hensikten med produksjonsavbruddet.

En ny studie fra Svenska Pig konkluderer med at for å bryte smittekjeden mellom puljer, bør tomtida, eller tørketida, være på minimum fem til sju dager. Tørketida er tida fra husdyrromet blir vasket til det settes inn nye griser i fjøset.

– Vask av binger og husdyrrom med høytrykksspyler og en effektiv opptørking er en forutsetning for å forebygge avvenningsdiaré og andre magesjukdommer hos griser i tilvekstperioden, påpeker veterinær Nils Holmgren ved Svenska Djurhälsovården. Han har gjennomført studien i samarbeid med forsøksleder Barbro Mattsson ved Pig Försök.

Mye avvenningsdiaré

En risikobedømming for avvenningsdiaré som Svenska Djurhälsovården utførte i 2002 konkluderte med at halvparten av svenske besetninger med smågrisproduksjon hadde problemer med avvenningsdiaré. Det er i første rekke E.colibakterier som framkaller diaré under avvenningen. Ifølge Holmgren viser ulike europeiske studier at selve rengjøringen reduserer det totale bakterieantallet med 90 prosent. Det betyr at ti prosent av bakteriene overlever i bingene etter at fjøset er vasket med høytrykksspyler. Ved å gjennomføre hygienemålinger hos åtte utvalgte smågrisprodusenter har Holmgren og Mattsson dannet seg et bilde av hvilke muligheter bakteriene har til å overleve i tomtida og infisere neste pulje griser som flytter inn i bingene.

Kaldt og fuktig

I studien gikk tallet på bakterier ned dag for dag utover i tomtida. Etter fem til sju dagers tomtid ble det gjennomsnittlige tallet på bakterier redusert med cirka én tiendedel av det antallet som ble funnet etter ett døgn. Ifølge Holmgren var det stor variasjon i nedgangen i bakterietall mellom ulike fjøs. Det var også stor variasjon i temperaturer og luftfuktighet mellom de forskjellige husdyrromma i tomtida.

Studien slår fast at temperaturen og den relative luftfuktigheten er avgjørende for hvor fort bakteriene blir knekt.

– Jo kaldere og fuktigere klima det var i bingen, desto flere E.colibakterier fant vi på golvet i bingen, forteller Holmgren.

I det fleste fjøsa ble tallet på bakterier redusert i løpet av tomtida. Men i noen fjøs var bakterietallet fortsatt høyt etter fem til sju dagers tomtid.

– Er det kaldt og fuktig i fjøset er det som å putte bakteriene inn i et kjøleskap. Det skjer ingen ting. Du konsoliderer smitten på samme nivå.

Tørketid avgjørende

At rask opptørking er viktig viste også resultatet av en laboratorietest av 0,25 kvadratmeter store betongplater som ble plassert i bingene samme dag som grisene flyttet inn. Etter sju uker ble platene hentet ut, bløtlagt og vasket med høytrykksspyler. Etter tre døgn i laboratorium var det få bakterier igjen på betongplatene, noe Holmgren forklarer med at i laboratoriet ble platene fort tørre etter vask. I laboratoriet var snittemperaturen på cirka 20 grader celsius og den relative luftfuktigheten på cirka 60 prosent i snitt. Dette er også det klimaet Holmgren anbefaler under opptørkinga.

– Vi bør egentlig danne begrepet «tørketid» og bruke det i stedet for «tomtid », mener Holmgren.

– Dette med en tørketid er noe vi stresser mye akkurat nå her i Sverige. Et annet motiv for en effektiv opptørking, er at unggrisene skal ha god termisk komfort når de flyttes inn i bingene.

For grov golvstruktur

Studien viser også at strukturen på overflater i fjøset er viktig for å lykkes med å bryte smittekjeder mellom innsett. Målingene viser at jo grovere strukturen er på overflata av golvet i bingen, jo flere E.colibakterier finnes det der. I de fjøsa der golvet hadde grov overflate ble det i snitt funnet 100 E. kolibakterier per 25 kvadratcentimeter, mens det i binger med fin overflate på golvet ble funnet 25 bakterier per 25 kvadratcentimeter. Resultatet er usikkert fordi testmetoden ikke klarer å fange opp bakterier som ligger lengst ned i strukturene i den grove overflata.

Nils Holmgren sier at bakterieinnholdet på de grove flatene nok er mye større enn det som gikk fram av målingene. Han påpeker at nesten alle grisefjøs har betongoverflater, og betong er det materialet som over tid er vanskeligst å holde rent.

– Det beste er plastbelagte overflater eller overflater som er så vannavstøtende som mulig, men ikke så glatte at grisene sklir. Det er en avveining produsenten må gjøre, påpeker han.

Når desinfisere?

I noen av besetningene i Pigs studie ble det gjort målinger etter at bingene både var vasket med høytrykksspyler og desinfisert. Resultatene viser at tallet på E.colibakterier var mye lavere i de boksene som ble desinfisert sammenlignet med de som bare ble høytrykksvasket.

Svenskenes gjennomgang av risikofaktorene for avenningsdiaré fra 2002 konkluderte med at 28 prosent av smågrisbesetningene hadde problem med diaréer også etter avvenningsperioden var over. Denne typen mageproblemer hos unggrisene forårsakes ikke av E. colibakterier, men av noen typer bakterier som er påvist hos inntil halvparten av alle smågrisbesetninger i Sverige.

– Vi anbefaler at produsentene desinfiserer når det er problemer med tarmsjukdommer i besetningen også etter avvenning, sier Holmgren. For å greie å bryte smittekjeden for avvenningsdiaré og tarminfeksjoner etter avvenning, er det viktig å velge rett desinfeksjonsmiddel. Ifølge Nils Holmgren bør preparatet høre til gruppen kvartenære ammoniumforbindelser.