Raps bra for smågristarmene

Bente Paulson, NMBU

I Norge er vi i stor grad avhengig av importerte fôringredienser, slik som soyabønner. Forskere har nå funnet at rapsfrø kan være et godt alternativ til soyabønner, ettersom de også har gunstig proteininnhold. Fôr laget av lokale råvarer er også mer bærekraftig enn det som er laget av ressurser vi må importere.

Forskningssenteret Foods of Norway holder til ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) i Ås. I samarbeid med prosjektet FeedMileage har forskerne ved senteret gjennomført og dokumentert flere forsøk med å fôre gris med fôr laget av raps. 

– Friske dyr bidrar til økt dyrevelferd, men også bedre matforsyning og økonomi, sier Özgün Candan Onarman Umu.

Forskerne fant at rapsfôret fremmet fordelaktige endringer i tarmfloraen til smågris, og gjorde den bedre rustet til å takle avvenningen fra mor. Avvenningsdiaré er et utbredt problem i griseproduksjon. Det er som regel forårsaket av infeksjoner, som kan resultere i lav tilvekst, dårlig trivsel, og alvorlig diaré eller til og med plutselig død.

Bruk av alternative, kortreiste råvarer i fôr vil gjøre oss mer selvforsynte i Norge, samt at det vil sikre et mer bærekraftig landbruk. Disse forskningsresultatene kan i tillegg langt på vei sies å bedre kunnskapen om velferd- og helseaspektene knyttet til nye fôr­råvarer til dyr, mener forskerne i Foods of Norway og FeedMileage.

– Friske dyr bidrar ikke bare med økt dyrevelferd, men også med å sikre en bedre matforsyning og en stabil økonomi, understreker forsker Özgün ­Candan Onarman Umu.

Den viktige tarmen
Grisene som fikk lokalt fôr hadde samme tilvekst, fôrutnyttelse og kjøttkvalitet som de som ble fôret med ­soyabønner. I tillegg så forskerne at fôret påvirket tarmfloraen til grisene. Tarmfloraen består av alle de mikrobene som lever på og innenfor dyret, som for eksempel bakterier, virus, sopp og protozoer. Aktiviteten i tarmfloraen påvirker helsen til grisen i stor grad.

Forskerne i dette prosjektet kunne vise at rapsfôret hadde en betydelig effekt på hvordan tarmen utnytter den ufordøyelige fiberdelen av fôret. Det høye fiberinnholdet fra rapsen fremmet utviklingen av fibernedbrytende bakterier, som igjen var bra for de normale fysiologiske funksjonene og tarmhelsen hos grisene. Dette ble sammenlignet med tarmfloraen hos griser som fikk fôr basert på soyabønner.

– Undersøkelsene av tarmveggstrukturen, som tarmtotter og kryptdybde, gav lignende resultater i begge fôrgruppene. Likevel var det sjeldnere forekomst av betennelse i stortarmen hos griser fôret med rapsfôr sammenlignet med soyabønnegruppen, for­klarer Umu.

Effektene ble observert i tarmfloraen hos både smågris og slaktegris. Rapsfôret økte veksten av gode bakterier og reduserte forekomsten av potensielt skadelige bakterier i stortarmen.

– Forskningen viser at fôr laget av raps har et potensiale til å beskytte griser fra infeksjoner og å fremme immunbalanse ved hjelp av modulering av tarmflorafunksjoner. På den måten fremmer dette fôret positive effekter på tarmhelsen til grisene, noe som igjen for­bedrer det totale velværet hos dyrene, understreker forskeren.