– Rangerer møller etter fôrforbruk og dekningsbidrag

- Rangerer møller etter fôrforbruk og dekningsbidrag

Kyllingprodusenter er mer fokusert på fôrforbruk og dekningsbidrag enn slaktegrisprodusenter. Kyllingprodusentene registrerer fôrforbruket nøyaktig, og Nortura følger opp med slaktedata og sammenlikninger. 

For kyllingprodusenter i Nortura er det en forutsetning for å få kyllingene slaktet at de leverer fôrregistreringer til slakteriet.

– Vi har 100 prosent oppslutning om vår effektivitetskontroll, og kyllingprodusentene er flinke til å følge opp, sier rådgiver Theodor Bye i Nortura. Det er han som kobler fôrregistreringer med slaktedata for produsenter i fylkene rundt Oslofjorden. Fra produsenten får han daglige registreringer som døde dyr, temperatur, fôrforbruk, fôrleverandør og pris på kraftfôr. Nortura har oversikt på når kyllingen er satt inn og bestemmer også når den slaktes.

DB per innsett

Når kyllingen er slaktet har Bye dermed alt materiale som skal til for å lage dekningsbidrag for innsettet. Det gjør han også. Den enkelte produsent får ferske tall for siste innsett noen dager etter slakting. I tillegg oppsummerer Bye dette hver måned i et regneark. Materialet sendes kraftfôrleverandørene, slik at de raskt kan fange opp variasjoner. Og to ganger i året presenters slike gjennomsnittstall på produsentmøter. – Møtene er veldig populære. Talla forteller først og fremst om økonomien i produksjonen, slik at hver enkelt kan se hvor de ligger i forhold til gjennomsnittet. Men vi grupperer også tallene slik at det blir en rangering etter hvilken mølle kraftfôret kommer fra, forteller Bye. Fôrforbruk og kraftfôrpris er viktig i kyllingproduksjon, men Bye understreker at lavt fôrforbruk langt fra er eneste årsak til at dekningsbidrag varierer. For eksempel betyr dødelighet i besetningen og kasserte kyllinger på slakteriet mye. Bye understreker at variasjonen blant besetningene er stor. Og de beste produsentene hos den dårligste mølla er alltid bedre enn de dårligste produsentene hos den beste mølla. Men likevel betyr tallene at kyllingprodusenter snur seg rundt og bytter kraftfôrleverandør mye oftere enn svineprodusenter gjør.

Norgesfôr best

Tallmaterialet viser at det var svært lav lønnsomhet i kyllingproduksjon siste år. En konsesjonsbesetning slakter 120 000 kyllinger, men de to siste årene har innsett og produksjon vært noe mindre pga store lagre og overproduksjon. Et dekningsbidrag på kr 1,96 gir ca. kr 230 000 kr til dekning av eget arbeid, avskrivinger og renter i 2009. Det betyr at med et helt nytt kyllingfjøs til fem millioner får en ikke dekket stort mer enn renter.

Nå er også Trøndelag med i totaltallene. Dette området har til nå hatt høyere pris og dermed dekningsbidrag på kylling. Derfor ligger tall fra produsenter sør på Østlandet lavere enn gjennomsnittet. Generelt har økonomien bedret seg noe de første månedene i 2010, men lønnsomheten er presset. Tabellen viser at det er Norgesfôrmøllene Råde og Ørje som siste år har gitt best dekningsbidrag til kyllingbonden. Dette faller sammen med at fôrforbruk var lavest hos produsenter med fôr fra disse møllene. Dermed har disse møllene kapret flere nye kyllingbønder som kunder. I dag er dermed Norgesfôr størst på kraftfôr til kylling sør på Østlandet. Så langt i år er fortsatt Norgesfôrmøllene best på dekningsbidrag, men materialet viser at Felleskjøpet har knappet ned på forspranget. Fôrforbruket er nå lavere med FK-fôr. – I øyeblikket ser det ut til å være veldig liten forskjell mellom fôrleverandørene, kommenterer Bye.

Snart 2,0 fôrenheter i fôrforbruk

Amund Kolberg i Skjeberg har hatt kylling siden 1989, men bygde nytt konsesjonshus i 2006.

Inntil i fjor var han deltidsbonde, men satser nå heltid på kylling, korn, potet og skog. Kyllingen gikk klart i underskudd 2009. – Her må landbruket lære seg å regne som andre næringer. Et nytt konsesjonshus koster fem millioner. Det må vi få fram i tallmaterialet,  og ikke et referansebruk som bygde et hus for halvannen million på 90-tallet, sier Kolberg. Det som redder økonomien for mange er at de kanskje bygde et rimelig hus bygd før byggekostnadene eksploderte. Svært viktig for kyllingprodusentene er det dessuten at både  avlsmaterialet og kraftfôret har blitt stadig bedre.

Rapportene leses nøye

– Men vi må hele tiden ha fokus på fôrforbruk, klima og trivsel for dyra i denne produksjonen. Rapportene vi får fra Nortura leses nøye. Jeg har brukt Felleskjøpet Agri som fôrleverandør, men har også hentet noe fôr fra andre leverandører, forteller Kolberg. For noen år siden kjøpte han også fôr fra FK RA i Rogaland. Akkurat nå vurderer han Norgesfôr som fôrleverandør. Kollega Ole Jan Skogstad på Tangen i Trøgstad har hatt kylling i 29 år. – Når jeg startet lå fôrforbruk på 3,8 fôrenheter og slaktevekt på 900 gram. I dag finnes de som oppnår fôrforbruk under 2,00 i enkeltinnsett, forteller Skogstad. Og selv med denne utviklingen er økonomien presset. Skogstad leser rapportene fra Nortura svært nøye. – De er viktige så vi ikke sovner. Vi skal ikke være fornøyd når resultatet blir dårligere enn gjennomsnittet, sier Skogstad. Selv bruker han i dag fôr fra Norgesfôr. – Jeg hadde FK-fôr tidligere, men plutselig ble det bløtt og utrivelig i huset. Ved fôrskifte forsvant dette, sier Skogstad som har kyllinghuset på et sted med noe kjølig og rått lokalklima. I Rakkestad bygde Harald Martin Schie nytt hus og startet med kylling for 10 år siden. I første innsett var fôrforbruket 2,6 FE n pr kg tilvekst. Nå er vi ned mot 2,1, opplyser Schie. Schie har både hatt Felleskjøpet og Norgesfôr som fôrleverandør. I fjor høst gikk han mot strømmen eller tilbake til FK-fôr.

– Det skyldes at jeg har tro på Felleskjøpets opplegg med restriktiv fôring, sier Schie. Verken Schie eller de andre synes registreringer er tidkrevende. Fôrmengde registreres automatisk via ei vekt. Dette er utstyr alle kyllingprodusenter har.  Vi fyller ut kun ett A4- ark hver dag, sier Schie. Og det tar maks et par minutter. .