Rånesmak – ingen snarlig løsning

Rånesmak – ingen snarlig løsning

Forskning på rånesmak fikk stor oppmerksomhet på Husdyrforsøksmøtet på Lillestrøm i februar. Både vellykka og mislykka forsøk ble presentert. Ingen snarlig løsning er i sikte.

Rånesmak kan bli en stor utfordring for norsk svineproduksjon den dagen vi ikke lenger kan kastrere smågrisen. Rånesmak er knyttet til stoffene skatol og androstenon. Skatol blir produsert i baktarmen ved nedbryting av aminosyren tryptofan. Androstenon blir produsert i i testiklene. Her øker produksjon med kjønnsmodning.

Reduksjon av skatolnivå kan skje både gjennom fôring, avl og miljøtiltak. Andostrenon derimot reduseres trolig først og fremst gjennom avlstiltak.

Syre, potet og sikorirot

Fôring for å redusere skatolnivå kan gjøres gjennom å endre bakteriefloraen i baktarmen. Det er særlig fôring de siste tre ukene før slakt som kan ha betydning.

Det har vært forsøk på institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap på Ås med organiske syrer tilsatt i fôret. Dette har gitt redusert innholdet av koliforme bakterier, enterokokker og melkesyrebakterier i baktarmen hos grisen. Tilsetting av syre hadde derimot ingen sikker virkning på nivå av skatol.

En annen løsning kan være å tilføre såkalte fermenterbare karbohydrater. Disse vil da bli benyttet som energikilde for bakteriene i baktarmen. Det betyr igjen at du ikke får noen stor aktivitet med å bryte ned tryptofan.

Eksempel på fôrmidler som virker gunstig her er betepulp (restprodukt etter sukkerbeteproduksjon), sikorirot samt rå potetstivelse. Forsøk fra Danmark de siste årene har vist at sikorirot kan være gunstig for forekomst av skatol til hanngris. Det er polysakkaridet inulin i sikorirot som er gunstig. Nå har danskene fått produsert dette i melform, slik at det er lett å tilsette fôrblandinger.

Også i andre land forskes det på dette. I Sverige og Tyskland er det gjort vellykka forsøk med rå potetstivelse for å redusere skatolnivå. Et problem med potetstivelse er at det kan være vanskelig å blande inn i et fôr i pelletert form. Det kan selvsagt gis rå poteter, men det blir tungvint da en kanskje må opp i mengder på en tredjedel av fôrenhetsverdien for å ha tilstrekkelig effekt.

– Vi skal nå i gang med et forsøk på sluttfôring av slaktegris med inulin. Om et års tid skal vi så ha et tilsvarende forsøk med bruk av rå potetstivelse, opplyser forsker Nils Petter Kjos på UMB, Ås. Begge typer fôr skal trolig testes i fire ulike mengder de siste tre-fire ukene før slakting.

– Ulempen er at dette blir relativt dyrt fôr (ca. 15 kr/FEg). Vi håper derfor å finne effekter selv om vi bruker bare en liten del av dette, forklarer Kjos.

Søskengrupper – ingen effekt rånesmak

Tidligere norske forsøk har gitt mindre androstenonnivå og rånesmak i FTS-besetninger enn i tradisjonelle besetninger (se Svin 2/2005). FTS betyr at grisen går i samme binge fra fødsel til slakt. Dette har derfor blitt fulgt opp med forsøk der grisen oppstalles kullvis i tradisjonelle systemer. Resultater av dette forsøket ble presentert på husdyrforsøksmøtet nylig.

I forsøket ble grisen flyttet til smågrisavdeling og videre til slaktegrisavdeling. Grisen ble delt i tre grupper. Gruppe 1 ble hele tiden flyttet kullvis. Gruppe 2 ble blandet med gris fra andre kull en gang. Gruppe 3 ble blandet med gris fra andre kull to ganger. Det ble registrert høyere frekvens av aggressiv og seksuell atferd i de blanda gruppene. Det var derimot ingen signifikant effekt på andostrenonnivå.

– Kullvis oppstalling er derfor neppe noen løsning for å redusere rånesmak, mener Bente Fredriksen i Animalia Fagsenteret for kjøtt. Derimot viste forsøket at slik oppstalling betyr større tilvekst og bedre dyrevelferd.

Lys – ingen virkning

En annen hypotese norske forskere nå har testet er om kjønnsutvikling og androstenonnivå vil hemmes under forhold med økende daglengde og høy lysintensitet.

En har trodd at dette kunne være en forklaring på at det er registrert stor variasjon i androstenonnivå hos griser i ulike besetninger.

Forsøkene ble gjennomført i en kombinertbesetning med FTS-system. Forsøkene ble startet med samme lysmengde/ intensitet. Drøyt 80 griser ble fulgt om våren med økende og sterk lysintensitet. Tilsvarende antall ble fulgt om høsten med avtagende lysintensitet (vinduer tildekket).

Resultatene viste større aktivitet og mer aggressiv atferd i høstgruppen. Dyrevelferden ble negativt påvirket med mindre lys. Ridningsfrekvensen var derimot lav for begge grupper.

Det ble ikke påvist signifikante forskjeller med hensyn til testikkelvekt mellom gruppene. Og ved måling av androstenonnivå ble denne heller motsatt av hypotesen. Det vil si det ble målt litt høyere verdier i vårgruppen. Ut fra resultatene kan derfor heller ikke lysprogrammer anbefales brukt for å redusere rånelukt hos hanngris.

Mindre hos landsvin

Arvbarhet for androstenon er høy. Tiltak her kan derfor gjøres gjennom avl. Men det kan bli både vanskelig og kostbart fordi en kan få en negativ effekt på reproduksjon og fruktbarhet. Norges Veterinærhøgskole og Norsvin har i en studie prøvd å finne råner med normal evne til å produsere testosteron samtidig som de har lav evne til å produsere androstenon. Resultatene er ikke helt klare, men det ble funnet forskjeller mellom rasene landsvin og duroc. Landsvin har lavest verdier på androstenon, men høyest for skatol. Alle undersøkte dyr hadde imidlertid en betydelig produksjonskapasitet for androstenon. Studiene viste at det er langt fram før en forstår hele sammenhengen hvordan rånelukt oppstår, hvordan den kan unngås og hvordan fruktbarheten på grisen påvirkes.

Avlstiltak koster

Håvard Tajet i Norsvin viste flere mulige metoder for å la rånesmak (androstenonnivå) bli en del av det praktiske avlsarbeidet. Men kostnaden for alle metodene blir fort sjusifra beløp per år, eller generelt mye høyere enn om en driver avl for andre egenskaper. I tillegg kan framgang for andre egenskaper stoppe opp, og dermed skape problemer i forhold til Norsvins internasjonale konkurranseevne.