Råneluktvaksinen gir bedre dyrevelferd

Råneluktvaksinen gir bedre dyrevelferd

I sitt innlegg i Svin nr. 1/2017 uttrykker veterinær Halvard Oltedal bekymring for bivirkninger i forbindelse med vaksinering med Improvac og den innvirkningen disse kan ha på grisens velferd.

Til dette kan bemerkes at grisungene vanligvis ikke vaksineres så unge som åtte uker, men oftest er rundt 14 uker ved første vaksinering. Da er det beskrevet som «vanlig» med reaksjoner på injeksjonsstedet, noe som betyr at mellom én og ti griser av 100 vaksinerte kan vise slike symptomer. Injeksjonsteknikk og hygiene er også av betydning for å minske risikoen for lokale reaksjoner.

Som ved all annen behandling og vaksinering kan også akutte allergiske reaksjoner (anafylaktisk sjokk) forekomme. For Improvac er det angitt at dette forekommer hos færre enn én gris per 10.000 vaksinerte. De aller fleste av disse går det helt fint med uten at de trenger behandling. Til nå er totalt over 100 millioner griser vaksinert med denne vaksinen.

Selv om bivirkninger forekommer, er vaksinering mot rånelukt en betydelig bedring i dyrevelferd i forhold til kirurgisk kastrering.

Vanligvis er det vanskelig å dokumentere bedring av dyrevelferd i vitenskapelige forsøk, men i dette tilfellet finnes det en studie* som viser akkurat dette.

Den omfatter nesten 4.500 hanngriser, der halvparten ble kirurgisk kastrert og halvparten vaksinert. Fra kastreringstidspunkt til fravenning var dødeligheten 5,7 prosent hos kastrerte og 4,1 prosent hos vaksinerte, altså en reduksjon i dødelighet på 1,6 prosentpoeng. For perioden fra vaksinering til slakt var det også en reduksjon i dødelighet hos de vaksinerte, selv om den ikke var like stor.

For den enkelte svineprodusent er det ikke alltid så lett å observere 1,6 prosentpoeng redusert dødelighet, da det må nesten 10 kull til før man får én ekstra levende smågris.

Men for en samlet årsproduksjon på >750.000 hanngriser betyr det at over 10.000 flere vil leve opp og gå til slakt.

Reduksjonen i dødelighet gjenspeiler bare en del av den velferdsmessige gevinsten ved vaksinering, denne effekten er imidlertid den enkleste å tallfeste. Så er det ikke vanskelig å forestille seg at spedgriser som kommer tilbake til bingens urene miljø med åpne operasjonssår etter kastrering, lett vil kunne pådra seg alvorlige infeksjoner. Selv om de fleste av disse ikke dør, vil flere skrante og bruke lang tid på å komme seg.

Erfaringer fra  svineprodusenter som har tatt råneluktvaksinen i bruk har vi tidligere kunnet lese om i Svin. Flere av disse opplever triveligere smågris, redusert sykdomsforekomst og mindre behov for antibiotikabehandling. I tillegg til dette kommer bedret tilvekst og høyere kjøttprosent, noe som samlet gir en bedre økonomisk avkastning.

Vår oppfatning er at norske svineprodusenter er flinke og tar skikkelig godt vare på dyrene sine. Situasjonen kan likevel bli enda bedre med en overgang til råneluktvaksinering.