Radikalt færre grisetragedier

– Ja, dette er tusenvis av gode ny­heter. Det er all grunn til å glede seg over reduksjonen av husdyrbranner i norske grisehus og andre husdyrbygninger de siste åra. Målrettet arbeid over lenger tid gir konkrete resultater som vi kan være fornøyd med. Det ­nytter å gjøre noe hvis en gjør de rette tingene, sier På-Arne Oulie, og opp­fordrer svinenæringa til å fortsette det gode arbeidet. 

Han er styreleder i Landbrukets Brannvernkomite, hvor flere landbruksorganisasjoner har samarbeidet om denne problematikken i mange år. De 17 grisene som omkom i fjor røk med i en mindre brann som ble startet av ei ­varmelampe i fødeavdelingen.

Årelang innsats
– Hva tror du er hovedårsaken til den kraftige nedgangen i tallet på grise­tragedier?

– Det er nok flere tiltak som har bidratt til denne utviklingen. Men det startet for alvor med at vi tok tak i vifteproblematikken som forårsaket mange grisehusbranner for åtte-ni år siden. Vi så ­at mange grisehusbranner startet i ­viftene. Kombinert med bedre el-kontroll, høyere bevissthet hos husdyrbøndene om viktigheten av forebyggende tiltak i tillegg til andre tiltak i årene som fulgte har det lyktes å få ned antall husdyrtragedier. Det er veldig hyggelig å kunne gi positive tilbakemeldinger til husdyrprodusentene om dette. Mange har gjort en flott innsats for å forebygge og redusere brann­faren, sier Pål-Arne Oulie.

Bedre kontroll og varmesøking
Det neste som fulgte var prosjektet med ny el-kontroll basert på varme­søkende kamera. Vesentlig flere alvorlige brannfarlige feil ble avdekket. 

Fra Mattilsynet har det vært krav om el-kontroller av el-anlegg hvert tredje år. Men Landbrukets brannvernkomite og forsikringsbransjen så at dette ikke var godt nok i husdyrbygninger. Det ble skreddersydd sjekkpunkter, og bruk av varmesøk­ende kamera ble tatt mer og mer i bruk. Mange alvorlige feil ble avdekket før det brøt ut brann. Landbrukets brannvernkomite startet også sertifisering av el-kontrollører. I et forsøk på 35 husdyrbruk, mange av dem med gris, ble det funnet altfor mange alvorlige feil. 60 prosent av de alvorlige brannfeilene som ble avdekket var elektrikerfeil. 14 prosent skyldtes feil på elektriske produkter, mens resten skyldtes manglende ettersyn og vedlikehold fra bonden.

Mange hus i landbruket

– Vi har egentlig vært ganske tøffe med el-bransjen. Hvis vi holder boligbranner i landbruket utenom, brant det tross alt for nærmere 400 millioner i norske driftsbygninger i 2013, og de trodde ikke helt på våre opplysninger om at elektrobransjen var ansvarlig for de fleste av alvorlige brannfarlige feil i el-anleggene. Antall branner toppet seg i 2014 med 247 landbruksbranner hvor det var tap på over 100 000 kroner. I tillegg kom det tap ved 121 boliger på landbrukseiendommer. Det var etter dette vi fikk på plass den nye satsingen på el-kontroll med termografikamera, sier Oulie.

Grisens verstingår
For svinenæringas del ble årene 2010 og 2011 to verstingår med over 3000 tapte griser. Tall fra en samlet forsikringsbransje viste at det fra 2006 til 2011 gikk med 8000 tapte griseliv. 

En spesialisert el-kontroll har vært viktigste tiltak for å få bukt med brannfarlige el-feil, men det er også erkjent at man ikke kan kontrollere seg til kvalitet i et elektrisk anlegg. Det må bygges egnede løsninger fra start for å ta ­hensyn til et miljø med fuktighet, ­salter, ammoniakkgass og støv. Og standarden for elektriske anlegg, NEK 400, er lite konkret på hva som er egnede løsninger for landbruket. 

Samarbeidet mellom forskjellige parter som berøres av husdyrbranner har ført til utarbeidelsen av «NEK 400 landbruk». Bønder som planlegger å bygge nytt eller bygge om kan bruke NEK 400 som grunnlag for anbudsprosesser mellom seg selv og elektrikerfirmaet. Det er frivillig å bruke denne, men den er konkret og gir et godt grunnlag for å trekke opp grensene for hvem som har ansvaret for hva. Den definerer krav og ansvarsfordeling. Dette er også et materiale som kan brukes som dokumentasjon i retten etterpå hvis det blir diskusjon om ting er levert i henhold til norm og forutsetninger, eller ikke.

– Vi har gjennomført mange kurs ­overfor folk i Felleskjøpet, Norsk Landbruksrådgivning og Tine Rådgivning når det gjelder elektro i landbruket og ansvaret i forhold til utstyr som er levert og montert. Det er viktig at ting er tydeliggjort så tidlig som mulig i byggefasen, og at grensedragningene er så konkrete som mulig, sier Oulie.

Spesielle forhold
«NEK 400 landbruk» er altså noe konkret som landbruket kan bygge på når det gjelder nybygg eller ombygginger i husdyrproduksjonen. Det kjøres egne kurs i dette for elektrobransjen. Dette er også nødvendig, fordi landbruket ikke er noen del av opplæringen til folk som utdanner seg til elektrikere.

– Vi jobber nå mot både høyere og lavere utdanning innenfor elektrofaget for å bygge kunnskap om landbruk. Det er spesielle forhold som må tas hensyn til i husdyrbygninger som ammoniakk, høy luftfuktighet, salter og mulige eksplosive gasser samt smittevernrutiner, sier Pål-Arne Oulie i Landbrukets Brannvernkomite.