– Purketallet må ned med 1500

Nr. 1 – 2020

Bildet: Salen engasjerte seg etter at disse fire hadde innledet om markedsutfordringene for svinekjøtt. Fra venstre bondelagsleder Lars Petter Bartnes, direktør Ole Nikolai Skulberg i Nortura Totalmarked, Norturas Karin Røhne og Fatlandsjef Terje Wester.

– Det var tøft å åpne døra som Sylvi Listhaug stengte for å få til en utkjøpsordning for purker. Uten utkjøpsordningen og den frivillige svinedugnaden for å redusere purketallet ville vi fått et helt annet markedsbilde, sa Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Han stilte også spørsmål ved hvorfor det er så stort salg av dyr på spotmarkedet i smågrisomsetningen, og etterlyste mer direktesalg basert på avtaler. Det er også bra med tanke på kvalitet og dyrevelferd, mente Bartnes.

Et vendepunkt
Og direktør Ole Nikolai Skulberg i Nortura Totalmarked mente at vi står ved et vendepunkt i svinenæringa.

– Vi spiser oss ikke lenger ut av overproduksjon slik vi gjorde før. Effektiviteten i produksjonen øker med rekordfart, og eksportmulighetene er brukt opp. Vi kan ikke fôre fram dagens smågrismengde, mente han.

Bedre med for lite ­enn for mye
Fatlands konsernsjef Terje Wester sa at deres 5000 aktive bønder betjener en million forbrukere daglig.

–Vi kan ikke ha reguleringslager. Det betyr at vi til enhver tid må balansere våre tilførsler opp mot det vi selger. Det krever planlegging. Det er bedre med én prosent for lite kjøtt enn tre prosent for mye, sa Wester.

Fatland har 350 000 slaktegriser fra egne anlegg, og kjøper det som
måtet trengs ellers i markedet. Konsernets foredlingsgrad øker. Det slakter 40 000 tonn og skjærer 61 000 tonn. Wester sa at Fatlands smågrisbalanse var bra. De har mange faste avtaler mellom smågrisprodusenter og slaktegrisprodusenter, men også i dette ­selskapet går noe smågris på spot­markedet.

– Framover ønsker vi mer bindende avtaler mellom smågris- og slaktegrisprodusenter. Kombibesetningene må også med i planleggingshorisonten. Avtalene må avklare ansvar og plikter tydeligere enn i dag. Hvem skal sitte med risikoen? spurte Terje Wester.

1500 purker for mye
Også Norturas Karin Røhne var klar på at purketallet var for høyt.

– 2015 var et bra svineår. Da slaktet vi 1,52 millioner griser med 25,2 avvente per årspurke. Det tilsvarer 60 350 årspurker. I 2018 slaktet vi 1,63 millioner griser med 27,1 griser per årspurke, tilsvarende 60 262 purker. Den totale nedgangen i antall purker er for liten, sa Røhne.

Konsekvensene av dette er at smågrisprisen synker, omsetningsavgiften øker og slaktegrisøkonomien synker som følge av økt omsetningsavgift og reduserte slaktevekter.

– Spotmarkedet av smågris øker hos alle aktører og tallet på slaktegris­plasser går ned. Dette er dyrt, og det skaper misnøye og stress i alle ledd. Dette utfordrer også dyrevelferd og helse hos både smågris- og slaktegrisprodusenter, sa Karin Røhne. Hun ­konkluderte med at vi totalt sett burde tatt ned cirka 4000 purker i stedet for 2500. Vi burde med andre ord tatt ut 1500 purker til.

Fortsatt dugnad?
I debatten som fulgte ble det påpekt både fra Nortura og Fatland at den fri­villige dugnaden  hadde gitt resultater. Men selskapene har ikke lov til å samarbeide om slike tiltak, bare appellere til frivilligheten hos sine egne leverandører.

Norges Bondelag har opprettet et produksjonsråd som skal følge opp markedsreguleringsspørsmål for svinemarkedet. Men Lars Petter Bartnes understreket at Norges Bondelag ikke skal drive markedsregulering.

– Vi har målprisuttak på gris nå, men Totalmarked varslet fortsatt svinedugnad. Er det klokt å drive dugnad hele tida for å ta ut målpris? Jeg tror likevel at dugnaden må forsterkes for å kunne oppnå markedsbalanse, sa Bartnes.

Pris er det første verktøyet som brukes i markedsregulering. Nå brukes det siste verktøyet i kassa som er inn­frysing.

Eksport av spesialiteter?
Fra salen spurte Geir Heggheim bondelagslederen om det kunne være en mulighet å vurdere eksport av spesialiteter på det internasjonale markedet.

– Vi blir aldri volumeksportører av ­svinekjøtt. Men har vi spesialiteter i markedet som kan vurderes eksportert? Mange markeder i verden skriker etter svinekjøtt, sa Heggheim.

– Jeg tror det er uklokt å basere oppstrømmen av svinekjøtt på at det kan eksporteres. Problemet er at vi har for mange purker. Vi skal produsere til norske forbrukere. Eksportsatsing kan rokke ved det norske tollvernet. Jeg vil derfor advare sterkt imot vekst i råvareproduksjonen for å hente kortsiktige gevinster i markedet, sa Bartnes.

– Vi selger noen produkter til Danmark til en god pris. Kanskje vil den kinesiske krisa gi noen år med gode svinekjøttpriser for europeiske land? ­Kanskje skaper den en ny orden, en orden der svinekjøttprisene skal opp? spurte Terje Wester.

– Ta dette forsiktig. La klokskapen råde, oppfordret Bartnes.