– Purkene skal kunne håndteres

Bildet: Kjell Gunnar Gravningen og Ruth-Solveig Drageset Gravningen bor her, med tre barn, på gården Lindum i Sandsvær sør for Kongsberg.

Marte Heieraas Evju, kommunikasjonsrådgiver i Norsvin

Kjell Gunnar Gravningen hører på tilbakemeldingene fra Østfold, selv om han opplever lite aggresjon i egen besetning.

Rent generelt mener Kjell Gunnar Gravningen at purka skal være håndterbar og ikke skade røkteren. Gravningen har siden 2012 har stått for oppformering av Topgigs Norsvins Z-linje ­Yorkshire-rase. Halvparten av genetikken i hybridpurka har altså vært innom Gravningens besetning i Kongsberg. 

– Det var en krevende overgang, da vi gikk fra svensk Yorkshire til Z-linje. Det er et helt annet dyr å ha i fjøset. Men vi jobbet godt og målrettet med det nye materialet. I besetningen i dag vil jeg ikke si det er forskjell i lynne/aggressivitet hos purkene. De er ikke mer aggressive nå enn hva de var, sier han. 

Renraset Z-linje
Hos Gravningen produseres det renrasede Z-linjeråner. Avlskjernen på Z-linje mordyr i besetningen fornyes kontinuerlig. Nå insemineres purkene med sæd fra Z-kjernen i Canada. Både Kjell Gunnar og kona Ruth-Solveig jobber fulltid i fjøset, som ble satt opp i 2005 og ligger på en bakketopp med utsikt over Sandsvær-bygdene sør for Kongsberg. De har tre barn i barneskolealder. 

Det var i februar 2023 at Wennersberg skrev brev til Norsvin-styrene lokalt og sentralt der han varslet sterkt økende bekymring for lynnet på TN70-purker, særlig i forbindelse med håndtering av spedgris. Han mener å ha observert en urovekkende adferdsendring hos purkene i satellittbesetninger de siste to-tre årene.

Hvordan vil du beskrive Z-purka?

– Purka har sin væremåte, helt klart. Hun er ei mer våken purke med sterke moregenskaper. Hun er selvgående, føder selv, og får veldig kvikke grisunger. I grupper på flere dyr er det lite «knuffing» blant purkene, det gjelder også ved sammenblanding. 

Eneste besetning med ­Yorkshire: Kjell Gunnar Gravningen har siden 2012 stått for oppformering av Topgigs Norsvin sin Z-linje Yorkshire-rase.

Hva med sosialisering av purkene, hvordan skjer det her? 

– Vi har mange timer i fjøset, men vi går ikke og klør bak ørene. Vi jobber rundt dem, men opp­lever ikke her at det er behov for noe spesifikt system rundt dette. Her er det rolig i fjøset, selv med eksterne folk inne, som vi har fra tid til annen. 

Hva er dine reaksjoner på tilbakemeldingene fra Østfold? 

– Nå er det viktig at vi følger opp, slik at vi får litt mer «kjøtt på beinet» rundt hva dette dreier seg om. Vi må sette tilbakemeldingene i system, og bør ut i besetningene for å observere hva det er som skjer, gjerne i situasjonene der aggressiviteten oppstår. Vi må rett og slett lære litt mer om problemene de opplever; her forventer jeg at Norsvin følger opp. Det er veldig greit å få tilbakemeldinger når det er noe. 

Kan det være aktuelt med flere registreringer rundt lynne/purkeadferd?

– Hvis det er mer som bør gjøres rundt registreringer her i kjernen, må vi se på det. Det foretas ikke kirurgisk kastrering i denne besetningen, men ett spørsmål er jo om vi skal etterligne denne situasjonen her hos oss, for å kanskje framprovosere eventuelle reaksjoner hos purkene, og variasjoner dem imellom, som vi ellers ikke ville fanget opp. Vi veier alle grisungene ved fødsel, men opplever ikke at purkene er vanskelige å håndtere i forbindelse med dette. Det blir spennende å se hvordan Topigs Norsvin vil jobbe med lynne videre, nå som det blir mer løsdrift også internasjonalt. 

Skjer det utrangering som følge av lynne hos deg? 

– Når ei purke utrangeres her er det oftest flere årsaker, men det er sjeldent bare på grunn av lynne. Siden det insemineres med importert sæd i besetningen min, tas det blodprøver av alle bedekte purker. Jeg opplever at de som er litt strie ved blodprøvetakingen ofte er mer urolige i fødebingen også. Ikke nødvendigvis aggressive, men at de tråkker mer rundt og lett kan tråkke på smågrisen. 

– Så i denne situasjonen med blodprøvetaking er jeg observant på purkeadferd, og de som tar litt av da trenger ikke å være med videre. Vi har sett noe av det Wennersborg melder om fra Østfold her òg. Da har vi jobbet med det i avlsmaterialet, og kommet oss videre. 

Gravningen påpeker at det tar 1 ½ – 2 ½ år før eventuelle endringer i materialet i hans Z-besetning kommer til uttrykk i hybridpurka. 

Hvor viktig er lynne som egenskap?

– Lynne er viktig. Selv om vi mener vi har kommet i mål, så har vi ikke det. Vi må alltid holde fokuset oppe, for purkene skal fungere. Hovedmålet er at purkene skal være håndterbare, alle sammen. Jeg er ikke 100 prosent tro til avlsverdier her. Viser purkene egenskaper som er uønska, tar vi ikke disse med videre. Jeg vil understreke at det aller viktigste er at HMS rundt røkter blir ivaretatt. Alt som ikke er i henhold til det, skal vi ikke ha. Så er det vårt ansvar å legge til rette på best mulig måte.