– Purkene kan bli litt trinnere

Fôring av purker er et stort og vanskelig tema. Det som var sant i går er ikke nødvendigvis sant i dag. Som en generell kommentar trenger du ikke være redd for å la purkene dine gå litt opp i hold.

– Purkene kan bli litt trinnere

Det synes i hvert fall Karin Røhne. Hun er produktsjef og fôringsspesialist i Felleskjøpet Øst Vest, og har fulgt endringene i praktisk norsk purkefôring gjennom mange år. Her deler hun noen av sine erfaringer med Svins lesere. Grunnlaget er notater fra ulike fôringsforedrag som hun har holdt den siste tida.

LITT TRINNERE

– Ja, generelt vil jeg nok mene at purkene jevnt over kan gå litt opp i hold. Så lenge det ikke er problemer med mye grisingsfeber bør drektige purker kunne være litt trinnere enn vi har vært vant til å se de siste åra. Godt grovfôr som for eksempel høy, silo, halm, kålrot eller poteter kan godt gå inn som en del av fôrrasjonen til drektige purker og kan bidra både til å stimulerende appetitten i fødebingen og å jamne ut holdet på de drektige purkene. Til diepurker går det også an å supplere med litt smågrisfôr hvis målet er å øke appetitten. Når det gjelder bruk av halm, så husk på at ubehandla halm faktisk har negativ fôringsverdi. Det kreves energi av purka når den skal brytes ned. Behandla halm har imidlertid svakt positiv verdi, og det er helt OK å bruke ammoniakkbehandla halm til purkene, sier Røhne.

VANN BEGRENSER FÔROPTAKET

Det kan også være andre ting som hjelper. Vann er for eksempel en begrensende faktor når det gjelder fôropptak. Sagt på en annen måte; for lite vann gir også for lite fôr. Sjekk niplene og pass på at det er god tilgang på vann. Purka trenger tre liter vann for å fordøye et kilo kraftfôr.

Dette er naturligvis ekstra viktig i dieperioden, når fôrforbruket gjerne kommer opp i 10–12 fôrenheter per døgn. Det betyr at vannforbruket raskt kommer opp i 50–60 liter per døgn på det meste, særlig i varme perioder.

Et tredje element er naturligvis hyppigheten. Hvor ofte skal ei diegivende purke ha mat? Karin Røhne mener at diegivende purker ikke bør ha lengre hviletid enn 6–8 timer mellom fôringene. Du bør fordele fôret på minst fire fôringsomganger, helst flere.

MINDRE, MEN OFTERE

– Jo oftere, jo bedre. Målet er å prøve å fôre slik at purka opprettholder sultfølelsen. Som regel vil det da være en fordel å gi flere ganger, og heller litt mindre hver gang. Du kan jo tenke på hvordan du selv reagerer ved matbordet. Får du i deg mer hvis du spiser mange mindre retter over lang tid enn hvis du blir servert alt på en gang? Jeg tipper at de fleste svarer ja på det, sier Røhne.

– Tidligere var det vanlig å si at en skulle trappe opp til full fôrstyrke 7–14 dager etter grisinga. Det har vi mer eller mindre gått bort fra. Det er bedre å få purkene opp i 10–12 FEg enn å aldri få dem over åtte. Utfordringa er altså å prøve å holde dem akkurat passe sultne, sier hun.

Nedenfor skal vi prøve å systematisere noen av de fôringstipsene Karin Røhne gir i purkesyklusen, og vi starter med

UNGPURKER

Robuste purker med høy livstidsproduksjon krever at en starter med å behandle rekruttene riktig. Tilveksten skal være moderat, slik at blant annet ben og skjelett utvikles. Alle som har gått Norsvinskolen har hørt at ungpurker ikke er slaktegris. Restriktiv fôring med slaktegrisblandinger til ungpurker vil gi magre purker som står dårlig rustet til å greie senere høylaktasjon. På den andre siden skal de heller ikke vokse for raskt. Det kan svekke skjelett og ledd.

Ungpurker som er tenkt til livdyr bør skilles fra slaktegrisregimet helst ved 25–35/40 kilos vekt. Fram til denne perioden kan de få 1,5–2 FEg med slaktegrisfôr. I tillegg bør tran gis som tilskudd, og ungpurka bør få rikelig med godt grovfôr.

Etter 35/40 kilos vekt kan du gå gradvis over til Format Die, 2,5–3 FEg per dag fram til første inseminasjon. Tran kan da sløyfes, men fortsatt skal ungpurka ha fri tilgang på godt grovfôr.

Etter første brunst, cirka ei uke før forventet andrebrunst, øker du på med én FEg ekstra kraftfôr, eventuelt Pluss Format Brunst Svin. Ekstra energi stimulerer til økt eggløsning og tydeligere brunst.

DREKTIGE PURKER

Det har vært vanlig å bruke ganske svak og flat fôrstyrke i hele drektighetsperioden. Men purker som går i grupper på begrenset fôring i løsdrift, og kanskje får lite grovfôr, kan lett bli stressa og utfordret til slåssing. Derfor er oppfordringen å tildele daglig energimengde på 2,5–3,5 FEg per purke per dag. Hvis purkene i tillegg får mye energi ved at du bruker mye høy, silo, kålrot og lignende, så må kraftfôrtildelinga justeres etter purkenes hold.

– Det er helt OK å bruke alternative fôringsmidler til drektige purker, men de må være av jevn, god kvalitet, sier Karin Røhne. Lag fôrplaner som sikrer at tilførslene av aminosyrer, vitaminer og mineraler er på plass.

De fire siste ukene av drektighetsperioden vil sterkere fôring kunne gi høyere fødselsvekter og mindre tap. Bruk gjerne 3–4 FEg med Format Løsdrift eller Format drektig. Mengden tilpasses avhengig av om det er snakk om unpurker eller eldre purker. Hvis du ikke har anledning til det, så bruk heller Format Die i stedet for Stjerne eller Edel. De tre siste dagene før grising ventes trappes fôringa ned, gjerne til 2 FEg per dag. Og fortsatt kan du gi rikelig med grovfôr.

DIEPERIODEN

Første uka etter grising kan du øke moderat fra 2 FEg til 3,5–4 FEg. Etter to uker er det bare å øke på slik at du når opp i mot appetittfôring med minimum 9–10 FEg cirka 2,5 uker etter grising. Dette bør deles på fire ganger daglig fôring. Husk på at det er nok vann. Fyll gjerne opp troa med vann når grisinga er over, og kontroller alle niplene i bingen. Senk temperaturen raskt etter endt grising for å unngå at fôropptaket reduseres. Det vil nemlig skje når det er varmere enn 20 grader celcius.

Appetittfôring fra automat gir høyt fôropptak såfremt fôrmengden begrenses første uka etter grising.

Purka må ha sikker og fri tilgang på vann i hele dieperioden, da det totale daglige behovet kan komme helt opp i 50–60 liter. Det betyr 6–8 liter vann per kilo kraftfôr.

FRA AVVENNING TIL INSEMINERING

I denne perioden er det viktig at purka får i seg høy energimengde slik at brunsten blir kraftig og mange egg løsner.