Purkene burde holdt lengre

Purkene burde holdt lengre

I gjennomsnitt får norske purker snaut tre kull før utrangering. Av de purkene som ble utrangert hadde 30 prosent kun hatt ett kull, og 12 prosent gikk ut før de griset i det hele tatt.

KULLNUMMER VED UTRANGERING – HOLDBARHET

Holdbarheten hos purker kan vi måle i oppnådd kullnummer ved utrangering. Beregninger gjort på data fra sentralt In-Gris lager viser at gjennomsnittpurka, alle raser inkludert, i 2004 fikk 2,7 kull før utrangering, noe som er litt lavere enn årene før. Hybridpurkene hadde født tre kull før utrangering, som er det samme som 2003.

Ved nærmere oppdeling av tallene viser det ser at det er en stor andel av unge purker blant de utrangerte. Av de utrangerte purkene i 2004 som var bedekt (solgt drektig eller som livdyr ikke medregnet) var det hele 30 % som kun hadde fått ett kull og ca. 12 % som aldri hadde grisa. Det er noe rasevariasjon slik at landsvinpurkene er overrepresentert blant de med tre kull eller mindre, og det er flest hybridpurker blant de som fikk flest kull før utrangering. Mange av landsvinpurkene stammer fra avlsbesetninger med pålegg om rask utskifting av purkene.

I Norge er det ikke bare den reelle holdbarheten hos purkene som avgjør når de slaktes ut. Mange produsenter kjører bevisst med en høy rekrutteringsandel for å få produsert flest mulig kull innenfor konsesjonsgrensene. Sammenlignet med mange andre land er oppgjørsprisen for purkeslakt høy i forhold til livdyrprisene. En del synes dessuten at ungpurkene er lettvinte og greie å ha med å gjøre i produksjonen sammenlignet med gamle purker.

SOLGTE, SLAKTA OG DØDE PURKER

Tar vi alle utrangerte purker i 2004 er 80 % slakta/solgt, 5 % har dødd og 17,5 er solgt drektige. Ser vi utviklingen de seneste årene ser det ut til at stadig flere purker selges drektige, og at det er en relativt stabil andel purker som dør. Undersøker vi spesielt alle hybridpurker som er utrangert i 2004 (solgt drektige og som livdyr ikke medregnet) er det vel 7 % som har dødd. Andelen purker som dør varierer mye fra besetning til besetning. Det er en helt klar tendens til at unge purker har større sjanse for å dø sammenlignet med de eldre purkene. I en dansk undersøkelse med 14.500 utrangerte purker fra 2003 ble 78 % slakta, 11 % funnet selvdøde, 10 % avlivet og 1 % registrert som solgte.

REPRODUKSJONSPROBLEMER FELLER MANGE UNGE PURKER

Når vi undersøker forskjellige utrangeringsårsaker fordelt på kullnummer er det verd å merke seg at unge purker som oftest går ut på grunn av reproduksjonsproblemer. Hos utrangerte ungpurker som er bedekt, men som aldri griser er 73 % satt ut på grunn av reproduksjonsproblemer. For purker som har hatt ett eller to kull er andelen med reproduksjonsproblemer ca. 40 %. Blant de eldre purkene er alder den mest vanlige utrangeringsårsaken, sammen med reproduksjon og moregenskaper.

INNGRISINGSALDER

Inngrisingsalder har en viss påvirkning på purkenes senere holdbarhet. Beregninger gjort på LY-purker innmeldt 1998–2000 viser at holdbarheten er best og lik hos purker bedekt i 6–8 måneders alder. Disse purkene som griser 295–354 dager gamle får 3,1 kull før utrangering.

BEHOV FOR MER FOKUS PÅ UNGE PURKER

Ut fra tallmateriale rundt utrangering av purker synes det å være et behov for økt fokus på de unge purkene. Problemene rundt unge purker er også store hos våre danske naboer. Svært mange purker faller i fra etter ett eller to kull, og sannsynligvis ville det vært svært lønnsomt å kunne bruke flere av disse purkene noe lengre. Her er det kanskje ting å ta tak i både når det gjelder avl og drift i smågrisproduserende besetninger.