Purkas råmelksproduksjon og spedgrisens overlevelse kan forbedres på en uke!

Purkas råmelksproduksjon og spedgrisens overlevelse kan forbedres på en uke!

Drektgighetsfôret har ingen markant effekt på råmelksproduksjonen, selv om purkene fikk fôret de første 107 dagene av drektigheten. Men i siste uka av drektigheten har til gjengjeld purkefôringa markant effekt på råmelksproduksjonen.

Dette viser et nytt forsøk på Det Jordbrugsvidenskabelige Fakultet (Foulum) i Danmark. Og mere råmelk ga resultater i form av høyere overlevelse blant grisene. Fôring av høydrektige purker er viktig for grisenes overlevelse av to grunner. For det første er grisenes energidepoter små når de fødes. De medfødte energilagrene bygges opp i fostrene i den siste måneden av drektigheten. For det andre skjer purkenes produksjon av råmelk i juret i stor grad i den siste uka før grising (se figur 1).

Dregtighetsfôret er ikke viktig

I drektighetsperioden undersøkte vi, om fire forskjellige drektighetsfôr og seks ulike diefôr påvirket purkas råmelksproduksjon og grisene overlevelse i de første 24 timene. Av de fire drektighetsfôrene var ett kontrollfôr (lav fiber), og tre høyfiberblandinger (sukkerbeter, potetfiber og pektinfôr). Forsøksfôrene hadde et innhold på ca. 35 % kostfiber, mens kontrollfôret inneholdt ca halv mengde kostfiber (17 %). Til tross for at vi endret sammensetningen av drektighetsfôret markant, så vi ingen negativ påvirkning av råmelksproduksjonen av det høye fiberinnholdet, selv om forsøksblandingene hadde et lavt innhold av stivelse (30-43 %). Generelt var det ingen iøynenfallende forskjeller mellom de fire drektighetsfôrene, hverken på råmelken eller i forhold til grisenes overlevelse.

Diefôret er viktig 

Helt anderledes så det ut når tallene ble gjort opp i forhold til hvilket fôr purkene hadde fått i den siste uka av drektigheten. Nå var det plutselig markante forskjeller, og det selv om purkene bare fikk diefôret i ei uke. I forsøket undersøkte vi fire forskjellige diefôr, som inneholdt åtte prosent fett enten fra kokosolje, solsikkeolje, fiskeolje eller fiskeolje pluss oktansyre. Dessuten prøvde vi ut et dopingstoff med dokumentert virkning på forbedret spedgrisoverlevelse, og et innkjøpt diefôr med tre prosent animalsk fett. Alle grisene overlevde de første 24 timene (dvs i råmelksperioden), dersom purkene hadde fått oktansyre eller dopingstoffet (se tabel 1). Til gjengjeld døde 3-3.5 prosent av grisene det første levedøgnet hvis grisene hadde fått kokosolje eller fiskeolje, mens 5-5.5 prosent døde hvis purkene hadde fått solsikkeolje eller det innkjøpte diegivningsfôret.

Råmelk er avgjørende

Opptaket av råmelk var høyest hos grisungene når purkene ble fôret med oktansyre eller med dopingstoffet, middels høyt når de var fôrret med kokosolje, og lavest når purkene var fôret med solsikkeolje, fiskeolje eller det innkjøpte ferdigfôret. Det gjennomsnitlige opptaket av råmelk (i gram råmelk pr gris pr dag) viste seg å være i fin overensstemmelse med grisenes overlevelse. Jo mere råmelk grisene fikk , jo flere griser overlevde det første døgnet (se figur 2), og sammenhengen var statistisk sikker. Forsøket viser at spedgrisedødeligheden kan reduseres, hvis vi endrer på fôringen av høydrektige purker og fokuserer på purkenes produksjon av råmelk. De beste resultatene i denne undersøkelsen ble oppnådd med tilsetningsstoffer som ikke er godkjent i fôr. Men resultatene for fôret med kokosolje var også bedre enn det innkjøpte fôret.

Fôring og glykogendepoter

Fôrblandingene påvirket ikke grisenes medfødte energidepoter. I en utenlandsk undersøkelse er det vist at oktansyre (en fettsyre med åtte karbonatomer) øker spedgrisenes energidepoter, og forbedrer deres overlevelse. I den utenlandske undersøkelsen fikk purkene forsøksfôret i den siste måneden av dregtigheten. Vi vet at grisenes energidepoter bygges opp fra omkring dag 80 i dregtigheten og fram til grisene blir født (se figur 1). I vårt forsøk undersøkte vi om en tilsvarende effekt kunne oppnås i den siste uka av drektighetsperioden. Forsøket viste tydelig at dette ikke var mulig. Det stemmer godt overens med at avleiring av glykogen i fostrene skjer i størst grad før dag 108 i drektighetsperioden.

Figur 1. Figuren viser at spedgrisenes glykogendepoter bygges opp i den sidste tredjedelen av drektighetsperioden, mens råmelken i stor grad produseres den siste uka.

 Figur 2. Figuren viser at råmelksopptaket begrenser spedgrisenes overlevelse.

Diefôr Råmelksopptak (g/gris) 0-24 timers dødelighet (%)Kontroll 458 4,8Kontroll + doping 560 0,08 % kokosolje 504 3,68 % solsikkeolje 483 5,48 % fiskeolje 463 3,04 % fiskeolje + 4 % oktansyre 536 0,0Tabell: Effekten av diefôret på grisenes opptak av råmelk og grisenes overlevelse