Puljedrift og kornpolitikk i Forum Gris

Puljedrift og kornpolitikk i Forum Gris

Forum Gris har hatt fagkongress i Rogaland. Temane spente fra kornpolitikk og marked til fôring, finans og produksjonsplanlegging.

Et femtitalls svineprodusenter var samlet da Forum Gris hadde svinekongress i Stavanger. Dette var en lukket kongress for medlemmer i Forum Gris. Opplegget var profesjonelt med parallelle sesjoner. Foredragsholderne var stort sett fra Rogaland eller Danmark. Tema bar kanskje preg av å passe rogalandsbonden best. Vi savnet iallfall noe om egen fôrproduksjon, et tema noen tilreisende Forum Gris-medlemmer for tiden er opptatt av. Likevel synes vi satsingen og arrangementet fortjener honnør. Flere av foredragene var også inspirerende og gode.

5,5 UKERS KREVER MINDRE AREAL

Svinefaglig rådgiver Rolf Gunnar Husveg i Fatland, sammenlignet 5,5 ukers og 7 ukers puljedrift. 5,5 ukers er ofte vanlig i Rogaland, og Husveg tror noe av årsaken kan være at svinebonden her i større grad er villig til å tilpasse seg dette krevende systemet. Det viktigste mente Husveg var at alle burde følge et puljesystem der en setter opp og gjennomfører faste gjøremål hver dag/uke. Og sju ukers puljedrift vil passe bra for veldig mange besetninger. Husveg viste en beregning over hvor stort grisehus en smågrisprodusent med henholdsvis 5,5 ukers puljedrift og 7 ukers puljedrift trenger.

Beregningen lander på at du trenger 20 prosent større plass med sju ukers puljedrift enn 5,5 ukers. Det betyr i så fall mye lavere kapitalkostnader med 5,5 ukers system. Slaktegrisproduksjon blir imidlertid mindre optimal, slik at tallene blir noe annerledes for en kombinertbesetning. En slaktegrisprodusent som kjøper smågris fra besetning med sju ukers puljedrift utnytter som eksempel grisehuset i utgangspunktet 13 prosent bedre enn om du kjøper fra en med 5,5 ukers.

KAN HENTE SEG INN

– Fordelen med 7 ukers puljedrift er at det gir god tid til smågrisproduksjon og høye salgsvekter, mener Husveg. 5,5 ukers puljedrift gir mindre tomtid, men samtidig øker smittepresset. Arbeidstoppene blir også større og kan falle sammen med helger.

– For å få til 5,5 ukers må det være vilje til å ta store arbeidstopper, men suksessen i et slikt system er helt avhengig av at du har en bufferavdeling for i hele tatt få tømt og vasket, sier Husveg. Syklusen i et 5,5 ukers system er 38, 39, 38 og 39 dager mellom puljene. I et sju ukers system har du 7, 7 og 8 uker mellom puljene. Systemet med sju ukers tåler mer strekk (lenger mellom første og siste purke som griser), og du greier alltid å «hente» deg inn når det er åtte uker mellom.

For øvrig trodde Husveg at vi kanskje går mot mer datoslakting i grisehus slik som på fjørfe.

– Da får i så fall vektene bli som de blir, sa Husveg. Et slikt system betyr for eksempel at du kan ha tre slakteuker per innsett, og må fordele grisen på disse.

KUN HVIS MILJØKRAV

– Det er i seg selv ikke lønnsomt nok å investere i varmegjenvinning fra gjødselrenner til bruk i grisehuset. Bare hvis en tror at det kommer miljøpålegg om dette, ville jeg ha investert kronene her, mente Jan Carlsen, Spiraflex. Han selger varme via spiralrør, og har naturligvis interesser i det. Men han kan ha et poeng.

– For å få god utnyttelse av varmegjenvinning fra gjødselrenner bør iallfall disse tømmes minst hver annen dag. Gjødsel har veldig isolerende virkning, og effekten av gjenvinningsanlegg forsvinner hvis ikke renna tømmes ofte nok, sa Veng.

Veng var ellers opptatt av det optimale temperaturområdet i grisehus. Det kan variere fra 16–18 grader i slaktegris og gjeldpurkeavdeling til 30 grader i et smågrishjørne. Både for varm og for kald temperatur er uheldig. For eksempel synker purkas melkeproduksjon hvis temperatur stiger over 24 °C, mens fôrforbruket øker når det er for kaldt.

– Det er veldig lønnsomt å investere slik at en treffer optimal temperatur best mulig, mente Veng. Samtidig var det viktig å plassere varmekilder riktig i forhold til ventilasjon. Hvis en har gulvvarme i en fødebinge er det smart å ha en kald sone der purka kan ligge.

– Smågrisen vil legge seg der det er varmest. Det er ofte der purka nettopp har ligget. Resultatet kan bli døde smågriser.

MER FÔRHVETE

– Landbrukspolitikken i Norge er bygd på at vi flytter 600 000 tonn korn fra Østlandet til Vestlandet, Trøndelag og Nord Norge, sa direktør Ola Bekken i FK Rogaland Agder.

– Vestlandet/Agder har to prosent av kornproduksjon og 39 prosent av husdyrproduksjon. Nord for Dovre har de 10 prosent av kornproduksjon og 28 prosent av husdyrproduksjon. Men der har produksjon av slaktekylling økt med 20 prosent siste året, opplyste Bekken. Om det var riktig at en skulle ha så stor andel kraftfôrkrevende produksjon langt fra der kornareal er bestemmer politikerne, men stor økning i disse områdene kan være uheldig.

– Grisen kan godt spise nesten bare norsk korn og er den beste garantien for at kornbøndene får avsatt avlingen sin, men vi som kraftfôrkjøpere må være tøffere til å stille krav til både kvalitet og mengde, mente Bekken. Han tror kornbøndene er flinke nok til å ta signaler, men det er systemet som ikke er godt nok. Bekken mener for eksempel det må være mulig å få vite eksakt hvor mye norsk korn som er på lager rett etter skuronn.

Han er også bekymret for de årene tilstrekkelig med hvete ikke avregnes som fôrhvete.

– Hvete er veldig viktig for pelletskvaliteten i kraftfôrproduksjon. Hva gjør vi de årene vi har for lite fôrhvete, men ellers mer enn nok av norsk korn og dermed ingen importkvoter? spør Bekken og synes at kornet til kraftfôrproduksjon i for stor grad blir en salderingspost i dagens system.

– Kanskje løsningen er et system med kontraktproduksjon der fôrhvete til kraftfôr er en del av dette? spurte Bekken.