– PRRS er problem nummer én

- PRRS er problem nummer én

Hovedproblemet for amerikanske svineprodusenter i dag er PRRS. Alt annet er sekundært, sier Mark Greenwood. Han er en av de som kan mest om svineprodusentenes faglige og økonomiske utfordringer.

Greenwood har jobbet med amerikanske svineprodusenter i størstedelen av sitt voksne liv. Til daglig jobber han i AgStar Financial Services, et selskap med hovedkontor i Minnesota. Dette selskapet finansierer mange store og mindre store svineprodusenter. Gjennom jobben følger han nøye med på de produksjonsfaglige resultatene.

Og det er ikke alle farmerne som er like glad for Greenwoods påpekninger når han reiser rundt og holder innlegg på svinefaglige møter og sammenkomster.

BARE 18 AVVENTE

– Nei, jeg husker særlig et møte hvor jeg la fram tall som viste at gjennomsnittlig antall årlig avvente per purke i området vårt ikke var mer enn 18. Mange svineprodusenter ble sinte og mente at det ikke kunne stemme. Men når jeg så fortalte dem at mange store besetninger som sliter med PRRS kan være helt nede i både 12 og 13 og 14 avvente per årspurke, så skjønte de at gjennomsnittet trekkes kraftig ned. For det er faktisk så ille i enkelte tilfeller. Og når PRRS rammer store besetninger, og det gjør det, så snakker vi om faglige og økonomiske kjempeproblemer, sier Greenwood.

KOSTER UTROLIG MYE

Han forteller om en stor kunde som ble rammet i fjor. Med stor mener Greenwood en produsent med mer enn 10 000 purker. I 2001 og 2002 hadde vedkommende bra helse i besetningen sin og gode resultater. I 2003 fikk han PRRS i omtrent halve produksjonssystemet. Som følge av dette fikk svineprodusenten mellom 1,4 og 1,6 millioner dollar i ekstra kostnader i fjor.

– Sak nummer én for amerikanske svineprodusenter i dag er uten tvil PRRS hvis du spør meg. Alt annet blir sekundært. PRRS koster produsentene og næringa utrolig mange penger. I Minnesota pleier vi å få de fleste nye utbruddene i november, desember og januar. Vanligvis er det ganske vått og kaldt i Minnesota på denne tida, sier Greenwood.

SELVEIENDE BØNDER

Strukturen i amerikansk svineproduksjon kan variere nokså mye fra stat til stat. I Minnesota er det fortsatt vanlig med selveiende, uavhengige produsenter, også når vi snakker om de helt store.

Kjøttindustrien er med andre ord ikke så sterkt integrert i primærproduksjonen her som i enkelte andre stater. Og AgStar har 50-60 prosent av de største produsentene i delstaten. En stor produsent har i denne sammenhengen 10-12 000 purker eller fler. Mindre familiebruk har gjerne mellom 300 og 1 200 purker.

MÅ VÆRE FLINKERE ENN NABOEN

– Hvordan tror du strukturen vil utvikle seg framover?

– Jeg er egentlig ganske bekymret, særlig for de små produsentene. Jeg tror framtida blir bra for noen, men ikke for alle. Framtida blir nok bare god for den som er flinkere enn gjennomsnittet. Jeg tror at det vil bli flere vertikalt integrerte produksjonssystemer. I dag er snaut en fjerdedel av produksjonen i slike systemer, men jeg tror dette vil øke til 35 prosent om ikke så lenge. Det mest vanlige er at industrien integrerer nedover til råvareproduksjon. Men vi ser også tendenser til det motsatte, nemlig at bønder som mistenker industrien for å stikke av med for stor del av kaka integrerer den andre veien. Triumph Pork er for eksempel ei gruppe svineprodusenter som går sammen i et kooperativt system for å bygge opp sitt eget slakteri- og foredlingsanlegg. Dette kan vi komme til å se mer av.

– Så det er mistenksomhet i begge retninger når det gjelder hvem som melker hvem?

– Ja, og her ligger en stor utfordring framover. Både svinekjøttprodusentene og industrien vil etter mitt syn bli nødt til å samarbeide bedre i tida som kommer. De må bli mer åpne og flinkere til å utveksle gjensidige data og informasjoner, sier Greenwood.

SPORBARHET KOMMER

– Hva tenker forbrukerne? Er de opptatt av dyrevelferd og helse?

– Amerikanske forbrukere er opptatt av at maten skal være trygg å spise, at de ikke blir syke eller dårlige av å spise den. De er opptatt av god og trygg mat, og er ikke så opptatt av dyrevelferd som europeiske forbrukere. Svinekjøtt er en god proteinkilde, og gode proteinkilder er populære i amerikansk kostholdsdebatt for tida. Brød og karbohydrater er ille ute. Blant annet av trygghetsmessige grunner så tror jeg at sporbarhet i svineproduksjonen kommer sterkt i USA. Et nasjonalt ID-program er i gang, og i løpet av det første året skal svinekjøttet kunne spores tilbake til opphavet på gårdsnavnet. Om nye to-tre år tror jeg det kommer på individnivå, sier Mark Greenwood.