‘‘Prognosene er feil!’’

‘‘Prognosene er feil!’’

Påstandene kommer bestandig i forbindelse med overproduksjon. I denne artikkelen vil vi si litt om hvordan prognosene lages, analysere hvordan de har stemt, og diskutere hvordan analysene kan bli enda bedre.

Prognoseutvalget har som oppgave å bistå markedsregulator (Gilde Norsk Kjøtt) med tallmateriale slik at de i best mulig grad kan bidra til gjennomføring av Jordbruksavtalen.

PROGNOSEUTVALGETS SAMMENSETNING

Prognoseutvalget for kjøtt består av representanter fra Norsk Landbrukssamvirke, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Gilde Norsk Kjøtt. I tillegg er Statens Landbruksforvaltning med som observatør. Norsk Landbrukssamvirke har formannen og sekretariatet i utvalget. Det er sekretariatet som har ansvar for produksjonsprognosene. NILF har også to roller i utvalget; den ene som representant for Budsjettnemnda, den andre som ansvarlig for engrossalgsprognosene. Gilde Norsk Kjøtt har ansvar for de priser og kvantumstall som legges inn i modellene, samt i å bistå med markedsinformasjon på alle områder som kan være nyttig for prognosene. Prognoseutvalget møtes tre ganger i året (januar, juni og september). Prognose for kommende år påbegynnes i juni og revideres i påfølgende møter. Ved behov kan prognosene oppdateres oftere, men da uten at hele Prognoseutvalget involveres.

FORVENTET PRODUKSJON

De mest sentrale forutsetningene når det gjelder svin er Norsvins inseminasjonstall. Ca. 90 % av alle bedekninger er semin. Tallene som benyttes i prognosearbeidet er antall inseminasjoner foretatt av veterinærer og semintekniker pluss antall kjøpte doser hos eierinseminørene. For øyeblikket foretas ca. 87 % av inseminasjonene av eier. Semintallene rapporteres månedlig fra Norsvin. I prognosen er det antall bedekninger som benyttes. Dette er en beregnet størrelse med bakgrunn i solgte doser og antatt seminandel. Antall bedekninger gir tall på antall fødte og videre antall forventet til slakting. Selv om man kjenner semintallet ligger det altså en usikkerhet både i utviklingen i seminandel og anvendelsen av dosene (antall doser pr bedekning).

For å holde oversikt over hvordan eierinseminørene benytter sæddosene benyttes sentral In-Gris. Antall kjøpte sæddoser sammenlignes med antall bedekninger hos de som er medlemmer i In-Gris. Det har imidlertid tatt noe tid før det er samlet inn tilstrekkelig datamengde i In-Gris. Dosebruken hos eierinseminørene har forandret seg noe over tid, og sendrektigheten på dataflyten har noen ganger vært kilde til en liten feilvurdering.

Prognoseutvalget benytter i tillegg årsresultater fra In-Gris når det gjelder seminandel, kullstørrelse og grisingsprosent. Antall purker ved søknad om dyretallstøtte benyttes også.

Noe avhengig av slaktevekt, går det ca. ni måneder fra inseminasjon fram til slakting. Ved beregningene tas det utgangspunkt i antall slakta griser og semintallene som lå til grunn ni måneder tidligere. I regnemodellen legges også inn endringer i effektivitet (kullstørrelse og grisingsprosent) og rånebruk. Når prognosene settes opp, tar man utgangspunkt i de semintallene som allerede er kjent og som ennå ikke har gitt slaktegris. For perioden ut over dette foretas en vurdering av forventet utvikling i antall bedekninger. Ut fra tidligere beregnet forholdstall mellom antall inseminasjoner og faktisk slaktegris, samt forventet effektivitetsendring, kommer man fram til forventet antall slakta griser. Stipulerte slaktevekter gir så forventet produksjonsvolum.

I eksisterende prognoser, satt opp i juni 2005, er det forutsatt 1 % effektivitetsvekt (kullstørrelse). For 2. tertial 2005 er det forutsatt 2 % nedgang i bedekningene, mens det for siste tertial 2005 og 1. tertial 2006 er forutsatt en økning på hhv 1 og 4 %. Prognosert gjennomsnittlig slaktevekt er satt til 75 kg for alle måneder unntatt desember.

FORVENTET ENGROSSALG

Utviklingen i salg avhenger av en rekke faktorer; pris på svinekjøtt kontra konkurrerende produkter, utvikling i husholdningenes kjøpekraft og ulike trender. I tillegg kommer ulike produktutviklings- og markedsføringstiltak. NILF har utviklet en modell som benyttes av prognoseutvalget. I tillegg benyttes to prognosemetoder utviklet av SINTEF basert på kortsiktige og langsiktige trender. NILFs modell beregner effekten av å forandre på ulike forutsetninger.

I eksisterende prognoser er det gjort to ulike beregninger når det gjelder svin. Alternativet med kr 1,60 under målpris gir 1,5 % høyere engrossalg av svinekjøtt, noe som samtidig gir 1 % lavere engrossalg av storfekjøtt. Dersom uttak av målpris forutsettes ville salget av svinekjøtt blitt redusert med drøyt 1 %, og salget av storfe ville økt noe.

FORVENTET IMPORT

WTO-avtalen gir mulighet for import av 1381 tonn svinekjøtt til redusert tollsats. I prognosen går man ut fra at aktørene foretar denne importen selv i en situasjon med overproduksjon. I tillegg importeres det svinespekk, som ikke kan dekkes av norskprodusert vare. Her benyttes erfaringstall, og i prognosen for 2005 forventes en import på ca. 1300 tonn spekk.

PROGNOSEN – ET VERKTØY

Hensikten med prognosen er at denne skal være et verktøy for markedsregulator. Når prognosen viser overskudd, må det settes inn tiltak som reduksjon av utbetalingspris og vekter, WTO-eksport og evt. ekstraordinære utkjøpsordninger som på sikt reduserer produksjonen. En prognose som gir stor overproduksjon bør derfor aldri kunne stemme med resultatet. Målet med tiltakene er at markedet skal balansere, ikke at prognosen skal gå i oppfyllelse.

HVORDAN STEMMER PROGNOSEN HITTIL I ÅR?

I september 2004 viste prognosen for 2005 et overskudd på 6400 tonn. I dette lå det en økning i antall bedekninger på 6 % samt at slaktevekten forutsatt var 1,5 kg lavere enn i 2004. Som følge av dette ble det iverksatt tiltak for å redusere overskuddet (slakting av ekstra lett gris, prisreduksjoner, lavere slaktevekt osv.). Som figuren viser er det produsert om lag 1800 tonn mindre grisekjøtt fram til og med juni enn hva som ble prognosert. Om lag 800 tonn av dette kan forklares gjennom slakting av ekstra lett gris. Noe lavere slaktevekt enn forventet forklarer ca. 200 tonn, og resten kan i hovedsak forklares gjennom utsatt slakting på grunn av at øvre vektgrense er hevet. Slaktingen av ekstra lett gris pågikk fram til 3. juli og er beregnet til å ha en effekt i 2005 på til sammen ca. 1300 tonn.

Ser vi på engrossalget er dette 2000 tonn høyere per juni i år enn hva som ble prognosert i september 2004. Når produksjonen i tillegg ble lavere betyr dette at markedssituasjonen for gris har vært betydelig bedre i første halvår 2005 enn hva som ble prognosert høsten 2004.

HVA KAN GJØRES FOR Å FÅ BEDRE PROGNOSER?

Semintallene gir oversikt kun ni måneder fram i tid. Vi har ikke noe system som fanger opp lengre tidshorisonter. Det diskuteres også muligheten for et system for mer langsiktige produksjonsvurderinger. I forbindelse med årlig egenrevisjonen av KSL kan svineprodusentene bli avkrevd produksjonsplaner for kommende år.

Rett før overproduksjonen i 1999 foretok Norsvins medlemmer en intern spørreundersøkelse med svært stor tilslutning. Denne ble gjentatt 1 år senere. Begge undersøkelsene ga et forventet produksjonsvolum som lå svært mye høyere enn hva som ble virkeligheten. Erfaringen fra slike spørreundersøkelser tyder på at mange oppgir hva de ønsker å produsere, ikke hva de tror er realistisk.

Gilde Norsk Kjøtt har mottatt brev fra Norsvin Vestfold, der de foreslår etablering av et innmeldingssystem der medlemmer i GNS melder inn antall fødte kull i foregående måned. Denne muligheten utredes nærmere.

Semintallene vil fortsatt være det viktigste utgangspunkt for prognosen i framtida. Eneste måte å fange opp svingninger i bruk av semin, er ved at flest mulig sender inn sine data til sentral In-Gris. Overgang til In-Gris web vil gi raskere oversikt over endringer. Det er derfor viktig at flest mulig svineprodusenter blir med på In-Gris web når denne kommer på nyåret.