Prognosen er svinekjøttets kompass

Prognosen er svinekjøttets kompass

Alt du som svineprodusent rapporterer av data er viktig for økonomien din. Det er med på å styre svinekjøttpriser, reguleringstiltak og andre tiltak i markedet som påvirker prisene.

– Skal vi kunne lage prognoser og si noe meningsfylt om framtida i svinekjøttmarkedet må vi stole på de tall og tilbakemeldinger vi får fra produsenter og organisasjoner som står dem nær, for eksempel Norsvin. Summen av den informasjonen vi får inn avgjør hvilken kvalitet det blir i prognosene vi lager. Men heldigvis kan vi si at vi har truffet virkeligheten temmelig nær de siste åra. Faktagrunnlaget er viktig for riktig prissetting og nødvendige markedstiltak i rett tid, sier Hilde Kari Skarstein. Hun er prognosesjef i Nortura Totalmarked. Sammen med Leif Sørensen og andre sammenstiller de data fra ulike kilder for å få totalbildet så riktig som mulig. – Enkelte lurer nok på vitsen med å bruke så mye tid på å rapportere produksjonsdata fra eget grisehus. Men summen av informasjon er avgjørende for at vi kan håndtere priser og tiltak på en måte som tjener kjøttmarkedet og dermed svinebonden best mulig. Vi hadde gjerne sett at enda flere smågris- og slaktegrisprodusenter var med i Ingris, sier hun.

Seks prognoser i året

Det lages seks prognoser i året for kjøtt og egg. Fordi kylling ikke er omfattet av markedsreguleringen, ligger det ikke tall for kyllingproduksjonen i prognosene og markedsbeskrivelsene. Hvordan er så prognosemodellen for svin bygd opp? På skissen som vi presenterer i artikkelen ser du hvilke elementer og kilder som ligger bak tallene. Antall solgte semindoser er hovedgrunnlaget når det gjelder å vurdere tilførslene av svinekjøtt. De sier mye om produksjonen av slaktegriser drøyt ni måneder fram i tid.

Fakta og skjønn

I den novemberprognosen som Svin presenterer i dette nummeret har altså Nortura Totalmarked oversikt over antall utsendte doser til og med oktober, altså tilførslene ut juli. Men bedekninger helt fram til mars vil påvirke 2015-resultatet, og det er her faglig innsikt og godt skjønn kommer inn. Hvordan er det for eksempel med byggeaktiviteten? Antall utsendte doser får de fra Norsvin. Det brukes 2,3 doser per bedekning, men det er viktig med tilleggsinformasjon som utelukker støy. Antall bedekninger rapporteres i Ingris. Ingristallene er viktige, men her er det ofte et etterslep i rapporteringen. Endringer i seminvaner og omfang av internsemin er også faktorer av betydning. Endringer i produksjonseffektivitet er også viktig. Det illustreres godt i den nyeste markedsprognosen, hvor det legges til grunn en forventet reduksjon i antall bedekninger på én prosent, men dette veies opp av en tilsvarende økning i effektiviteten.

Ikke hokus pokus

En markedsprognose er altså ikke hokus pokus. Den bygges på kjente og relevante fakta kombinert med en skjønnsmessig vurdering av andre faktorer som kan påvirke markedet. – Dere vet mye om hva som påvirker tilførslene i markedet. Men hvor lett er det å vurdere salget framover? – Det er nok lettere å bomme på salget enn på tilførslene, men vi har en prognosemodell også for dette. Her inngår priselastisitet, utvikling i befolkningstall, endringer i konsumprisindeksen og andre faktorer. Det var nettopp usikkerhet rundt salget som var en viktig årsak til at vi gikk opp fra tre prognoser i året til seks. De siste åra har vi truffet ganske bra. Men stjerneeksempelelet på hvor store endringene kan bli hadde vi i 2007. Da viste prognosene stort kjøttoverskudd i markedet. Da forberedes det gjerne markedstiltak for å bøte på dette, men det vi opplevde i 2007 var at salget av helt slakt økte med formidable ni prosent. Det greide vi ikke å forutse. Slike voldsomme svingninger har vi imidlertid ikke ofte, sier Skarstein.

Kompasset

Prognosene er derfor et viktig styringsredskap i markedsreguleringsarbeidet. De er også viktige for å få oppslutning om forslag til reguleringstiltak og aktiviteter. Svineprodusentene er smertelig klar over hvor store de økonomiske tapene av overproduksjon kan bli. Markedsprognosene gir grunnlaget for prisfastsetting av svinekjøtt, budsjettering av avsetningstiltak og markedsregulering, samt andre tiltak som eksempelvis kompensasjon for lavere slaktevekter.