– Produsentene har nøkkelen til bedre grisetransport

- Produsentene har nøkkelen til bedre grisetransport

Forholda rundt pålessing har stor innvirkning på dyrevelferden under transport.  Produsenten spiller derfor en viktig rolle i arbeidet for enda bedre grisetransport, mener Inge Midtveit i Animalia.

– Dødeligheten under transport og oppstalling på slakteri er høyere i Norge enn i Sverige, Finland og Danmark. Mens vi i Norge har en total dødelighet på 0,039% for 2007, er tilsvarende tall fra Danmark 0,0013%. Vi har grunn til å tro at produsentenes rutiner i forbindelse med utlevering av dyr i noen grad bidrar til dette. Det er vanlig praksis i norske slaktegrisbesetninger å plukkslakte. Dette øker forekomsten av blanding av gris fra ulike sosiale grupper, og dette fører til ekstra belastning på dyra på grunn av slåssing. Dyrevelferdsmessig er det bedre med bingevis utslakting enn plukkslakting. Men jeg er jo klar over at det i praksis kan være også andre forhold som vektlegges når en velger hvilke dyr som skal slaktes og ikke, sier Inge Midtveit,  spesialveterinær i Animalia.

Overnatting gir vekttap

Vi ser også at forekomsten av skader i svoren etter slakting er ganske omfattende i Norge. Dette gir redusert kjøttkvalitet og dårligere velferd. Årsaken til svorskader er blanding av gris fra ulike sosiale grupper enten ved utlevering eller ved avlessing på slakteriet. Høg andel gris som overnatter før slakting forsterker den negative effekten av blandingen. Fra andre land er det dokumentert at overnatting på slakteriene kan gi vekttap på både én og to prosent. Vi vet fra norske forhold at overnatting på slakteriene er svært vanlig. Vekttap som følge av dette er tapte inntekter for produsentene. I tillegg er det naturligvis ei dyrevelferdsmessig side av regnskapet.

Andre land har vesentlig kortere oppstallingstid fordi de planlegger transporten i forhold til drifta på slakteriet. I Norge blir tidspunktet for når dyrene skal hentes i hovedsak bestemt av transportøren og produsenten i fellesskap.

Ønsket 65 kilometer

– Hvordan karakteriserer du situasjonen når det gjelder norske regler for transport av livdyr?

– Det er nok litt forvirrende med to parallelle regelverk. Jeg tror at de transportmidlene som produsentene bruker stort sett er greie. Men mange er nok ikke klar over at de skal kurses spesielt ved dyretransport over 50 kilometer. Vi har i vår høringsuttalelse til Mattilsynet sagt at vi synes det er greit å bruke EU-forordningens grense på 65 kilometer før det utløses krav om kompetansebevis. Vi har også gått inn for at Mattilsynet bør se på mulighetene for å differensiere kravet til kompetansebevis for ulike aktører. Men når det gjelder transport av drektige purker og ungpurker så tror jeg tilstanden er forholdsvis god. Det er nok likevel en del å gå på når det gjelder å venne dyra til forflytning og miljøendringer, særlig når det gjelder slaktegris. Mange produsenter har blitt veldig effektive og bruker lite tid i grisehuset. Tilvenning til flytting tar tid og blir ofte nedprioritert. En skal da være svært nøye med utforming av drivganger og utleveringområdet for å få dyra ut på en god måte. Resultatet kan måles som tidsbruk per pålasta gris. Fra første til siste gris på bilen bør det ikke gå mer enn 30 sek per slaktegris, men vi vet at de dårligste bruker både tre og fire ganger så mye. Ofte er det små endringer som skal til for å korte ned på tidsbruket. Dette handler både om tidsbruk for produsenten og om dyrevelferd for grisen. En gris som går frivillig fra binge til bil bruker ikke lang tid. Det er først når grisen må skyves og dras at tida går opp og dyrevelferden går ned.

Ikke bare transporttid

– Hva med medias fokus på transporttid?

– Det gagner ikke dyreveferden å fokusere ensidig på transporttida. Riktignok er det en enkel sak å måle, men innenfor det norske kravet på maksimalt åtte timer er det lite interessant å diskutere dyrevelferd for gris og transporttid. Det er kvaliteten som teller, ikke kvantiteten. Med det mener jeg at praksis for blanding, forhold under pålessing, dyrenes transportdyktighet, ventilasjon på dyrebilen under pålessing og andre situasjoner der bilen står stille, har mye større innvirkning på dyrenes velferd enn selve transporttida, sier Midtveit.