Produksjonen vrir seg

Produksjonen vrir seg

Slaktegrisproduksjonen foregår mer og mer i områder med spredeareal og korn, mens de minste purkebesetningene blir mer og mer sjeldne i de samme områdene.

Asbjørn Schjerve, organisasjonssjef Norsvin SA I Norsvins nylig vedtatte strategiplan ligger det et mål om at vi skal ha livskraftige produksjonsmiljøer i alle landsdeler. Strategien for å oppnå dette er å arbeide for et faglig sterkt og slagkraftig organisasjonsapparat, og sikre politiske virkemidler som gir en variert struktur. En styrt utvikling av strukturen vil her være helt vesentlig. Ser vi på offentlig statistikk har vi fortsatt svineproduksjon i alle landsdeler, men utviklingen viser en klar vridning av produksjonen.

Mindre økning i besetningsstørrelsene i distriktene

Tabell 3 viser den fylkesvise fordelingen når det gjelder avlspurker, samt endringen de siste fem åra. Antall produsenter som slutter er rimelig likt i alle landsdeler, der cirka 25 prosent har forsvunnet på fem år. Endringene varierer likevel forholdsvis mye mellom fylker. Selv om det relativt sett er flest mindre bruk i de mer marginale områder, er det fortsatt også en del mindre bruk i områder med mange svineprodusenter, og antallet går sterkt ned. Vi ser imidlertid klare tendenser til at besetningsstørrelsen øker mest i de mer sentrale områdrene. Svineproduksjonen i fylkene med de minste besetningene har ofte svineproduksjonen i kombinasjon med dyreslag som kan utnytte grovfôret fra spredearealene. De totale ressursene på disse gardene er godt utnyttet og utvidelsesmulighetene er begrenset. En eventuell heving av konsesjonsgrensene vil merkes sterkest her.

Markante stordriftfordeler

Kampen om de store svineprodusentene blant slakterier og kraftfôrleverandører har ført til at de store svineprodusentene har langt høyere lønnsomhet (DB) per enhet enn hva de små har. I tillegg kommer langt høyere faste kostnader (avskrivninger) og høyere arbeidsforbruk per enhet hos de små enhetene. Figur 3 viser hvor stort utslag pulje- og kvantumstillegg for svinekjøtt, og kvantumsrabatt fôr til sammen utgjør per årspurke i kombinert ved ulik besetningsstørrelse. En kombinert besetning på konsesjonsgrensa (ca 60 årspurker) vil tjene 2252 kroner mer per årspurke enn en med 20 årspurker av denne årsaken. Til fratrekk kommer de landbrukspolitiske grep (dyretallstøtten) som skal sikre en variert bruksstruktur. Den minste besetningen får her kun 167 kroner per årspurke i høyere tilskudd enn den store.

Nordland er untaket

Nordland har hatt en pen økning i både purker og slaktegris, selv om totalvolumet på landsplan kun utgjør cirka fem prosent. Svineslakt har nå en svært stor betydning i fylket, og utgjør hele 44 prosent av alt slakt i fylket. Hovedårsaken til dette er en kombinasjon av offensive og dyktige svinemiljøer, samt positive banker. Distriktstilskuddet som gis kan også ha en viss betydning, da nettoeffekten sannsynligvis vil gi en litt høyere lønnsomhet enn resten av landet. Det er imidlertid verdt å merke seg at sone 5 (Troms og Finnmark), som har ytterligere 30 øre i distriktstilskudd, har en sterk nedgang i produksjonen. Nedgangen her gjør at tallene for Nord-Norge under ett viser 35 prosent nedgang i antall produsenter og 0,3 prosent nedgang i antall purker i løpet av fem år.