Publisert: 17.01.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Prisene kraftig opp – mest i Rogaland

Prisene på svinefôr har økt betydelig siste år. Økningen har vært størst for slaktegrisfôr. Felleskjøpet Rogaland/Agder har økt prisen over 30 øre siste år. Østlandet har nå det rimeligste svinefôret.


Prisene kraftig opp – mest i Rogaland

Prisene på svinefôr har økt betydelig siste år. Økningen har vært størst for slaktegrisfôr. Felleskjøpet Rogaland/Agder har økt prisen over 30 øre siste år. Østlandet har nå det rimeligste svinefôret.

I følge jordbruksavtalen skulle prisen på kraftfôr 5 øre opp i forhold til i fjoråret. Prisen øker da 7 øre grunnet høyere kornpris, mens virkningen skal bli 2 øre lavere på grunn av mer frakttilskudd i distriktene. Det siste har imidlertid ingen virkning i sentrale strøk som Stange og Klepp der vi måler prisen. Fasiten er i stedet at kraftfôrprisen har økt flere ganger dette. Slaktegrisfôr har økt mest eller fra 20 til over 30 øre per fôrenhet. For en konsesjonsbesetning slaktegris kan økningen bety opp mot 100 000 kr mindre på bunnlinja i regnskapet. Diefôr har til sammenligning økt 15-20 øre per fôrenhet, også det betydelig over forutsetningene i jordbruksavtalen.

Norgesfôr Strand og FK Agri best

Lavest priser på svinefôr i vår sammenligning har nå Norgesfôr Strand, Felleskjøpet Agri pluss Fiskå Mølle. – Det er helt klart hard konkurranse om kundene på Østlandet, sier kraftfôrsjef Jørn Skoe i Norgesfôr. Norgesfôr har lavest pris på diefôr, men er kun 1 øre bedre enn Felleskjøpet Agri. På diefôr er Østlandet langt under Rogaland i pris, men diefôret er også litt forskjellig i øst og vest. På slaktegrisfôr er det nokså tett mellom både FK Agri, Norgesfôr Strand og Fiskå Mølle. Hvem som har lavest pris avhenger av hvordan du sammenligner. Det er også noe ulik filosofi bak fôrslagene. Felleskjøpet kjører samme nivå på fôrenheter for alle typer slaktegrisfôr, mens Norgesfôr bevisst går ned på fôrenheter med svakere fôr. Lavest prisstigning på svinefôr har for øvrig Norgesfôr Dalebakken, men der gikk prisen mye opp i fjor.

Soya, fett og kvalitet årsaken

Det er flere forhold som i år slår ut i økt kraftfôrpris. I tillegg til økte kornpriser har soyaprisen økt kraftig. Prisen på fett og andre tilsetningsstoffer har også økt. – Samtidig har sterk fokus på kvalitet og mykotoksiner gitt høyere pris til kunden. Men vi lager samtidig et fôr som er mer verdt, opplyser landbruksdirektør Per Harald Vabø i Felleskjøpet Rogaland/Agder. Bortsett fra særskilt kvalitetsfokus har Vabø ingen spesiell forklaring på hvorfor prisene øker så kraftig i FK RA. – Men vi pleier å ha en jevnere priskurve enn for eks FK Agri. De starter som regel lavere på høsten, men øker prisen mer utover vinteren og våren, sier Vabø.

Vekst 110, komplett og tyttebærsyre

Både i FKRA og FK Agri er Format Vekst 110 nå størst blant slaktegrisfôrblandingene. – Forskyvningen over mot både 110 og 105 har fortsatt siste året, opplyser Petter Nyeng i FK Agri. Hos Norgesfôr er Ideal 50 mest solgte slaktegrisfôr. Det selges over dobbelt så mye 50 som 30/70 til sammen. Men også her er det 70 som øker mest sammen med ulike komplettfôrblandinger. – Flere av våre kunder bruker alternative råvarer som mikses med et komplettfôr, men samtidig strammer dette seg til. Myse er på vei ut, og store storfebesetninger konkurrerer hardt med gris om alternative råvarer. – Ikke alle råvarer egner seg til gris heller, forteller Knut Øystein Berg, fagsjef gris i Norgesfôr Strand. Han advarer mot for eksempel pizzadeig. Fiskå Mølle har i år erstattet maursyre med benzosyre i slaktegrisfôr. Benzosyre er samme syre som finnes i tyttebær. Det skal gi en bedre syrefunksjon for grisen som varer lenger etter opptak enn maursyre. Fiskå varsler for øvrig at de har flere svinenyheter på gang.

Dyrere svinefôr i Helgeland

Siste jordbruksoppgjør gav en større pott til fraktsubsidier, men samtidig har hele ordningen blitt gjennomgått. – Jobben er nesten avsluttet, og ordningen har blitt mer eksakt og rettferdig enn tidligere. En bit av dette er mer i fraktstøtte til storfekraftfôr enn svin og kylling. I tillegg har vi justert inn både avstander og kostnadene med fergeforbindelser, sier seniorrådgiver Hege Heiberg. Dessuten er det lagt inn to nye basisanlegg fraktsatser regnes ut fra. Dette er Skogmo helt nord i Trøndelag og Orkla sør i Trøndelag. Særlig Skogmo får en effekt. Det betyr at Helgeland får subsidier beregnet ut fra Skogmo, og ikke Steinkjer som tidligere. Dermed blir kraftfôret dyrere for svinebønder i Helgeland. Som eksempel vil landbrukskommunen Sømna sør for Brønnøysund få 11,4 øre mindre i fraktsubsidier per kg svinefôr. På Vestlandet derimot får flere områder mer i fraktsubsidier. Det samme gjelder nord i Nordland og Troms. Stord i Hordaland får som eksempel 3,7 øre mer i subsidier per kg svinefôr. – Ny ordning gjelder fra 1. januar i år, forteller Heiberg. Enkelte satser er ikke helt fastsatt når dette skrives, men blir klare innen kort tid. Vi har med ny ordning rettet opp mange gamle feil og skjevheter. Det er også meningen at satsene skal vedlikeholdes etter hvert som det bygges nye veier/broer, forteller Heiberg.