Prinsipper for vaksinasjon og vaksiner

Prinsipper for vaksinasjon og vaksiner

Vaksiner er et hjelpemiddel for å forhindre utbrudd av sykdom. En vaksinering fører til at dyrene utvikler antistoffer enten mot et smittestoff, eller mot giftstoffer som smittestoffet produserer. Dermed økes dyrets motstandskraft mot å bli syk.  

Vaksinasjon hindrer ikke at dyret blir smittet, men reduserer konsekvensene av en smitte. Gjennom vaksinering settes dyrene i større grad i stand til å bekjempe smittestoffene selv. Samtidig reduseres smittepresset fordi færre dyr i besetningen blir smittet. Det blir samtidig en reduksjon av mengden smittestoff som skilles ut. Vaksinasjon eliminerer ikke smittestoffet, og er således ingen garanti for at sykdom ikke bryter ut. I tillegg vil dyr reagere forskjellig på vaksinasjonen.

Vaksiner

En vaksine består i hovedsak av to komponenter: Antigenet, det som gjør at det dannes antistoffer. Det kan være en bakterie eller et virus, eller det kan være deler av en bakterie eller et virus. Hovedsaken er at antigenet skal sørge for at det blir dannet antistoffer som senere kan uskadeliggjøre smittestoffet. Den andre komponenten er hjelpestoffer, som bidrar til en depotvirkning av vaksinen. Da blir dyra utsatt for antigenene i vaksinen over lengre tid, og immunapparatet får lengre tid på seg til å danne antistoffer.Det finnes to typer vaksine: Levende vaksine og død (inaktivert) vaksine. Inaktiverte vaksiner inneholder døde mikroorganismer (bakterie, virus), eller deler av mikroorganismer (for eksempel celleveggen eller deler av celleveggen). Alle vaksinene som er registrert på gris i Norge er inaktiverte vaksiner.Den andre typen vaksiner er levende vaksiner. Slike vaksiner består av levende mikroorganismer som er svekket slik at de ikke skal kunne frembringe sykdom. Med levende vaksiner påfører man dyret en infeksjon med den aktuelle mikroorganismen, men man regner med at dyrets eget immunforsvar vil nøytralisere mikroorganismen og bekjempe infeksjonen.

Immunforsvar og immunitet

Immunforsvaret består av et uspesifikt og et spesifikt immunforsvar. Det uspesifikke immunforsvaret består blant annet av hud og slimhinner som hindrer at smittestoff trenger inn i dyret. I tillegg er visse typer hvite blodlegemer og kjemiske stoffer (som interferoner) en del av det uspesifikke immunforsvaret. Det uspesifikke immunforsvaret, eller den uspesifikke immuniteten, er en generell beredskap som kan mobiliseres i løpet av minutter eller timer og virker uavhengig av hva slags smittestoff det dreier seg om.Det spesifikke immunforsvaret retter seg mot et bestemt smittestoff, og det tar lengre tid å ruste opp denne delen av immunforsvaret. Ved vaksinasjon er det dyrets evne til å etablere spesifikk immunitet mot et bestemt smittestoff som stimuleres. Ved vaksinasjon er målet at kroppen skal kvitte seg med smittestoffet dersom dyret blir smittet. I tillegg utvikles det en beredskap som raskt kan tre i kraft dersom dyret smittes med det samme smittestoffet på nytt.

Grunnvaksinasjon

Når dyret vaksineres utvikles det antistoffer etter ca 7-10 dager. Denne responsen, som kalles primærresponsen, er imidlertid relativt svak og mengden antistoffer som produseres er liten. Dersom dyret vaksineres på nytt, 3-4 uker etter første vaksinasjon, får vi en sekundærrespons som føre til produksjon av en stor mengde antistoffer allerede 4-5 dager etter den andre vaksinasjonen (se figur 1). Dersom de to dosene gis med mindre enn tre ukers mellomrom får man ikke denne kraftige responsen, og vaksinasjonen vil være mindre effektiv.To doser vaksine gitt med 3-4 ukers mellom kalles grunnimmunisering, eller grunnvaksinering. Nå er dyret godt beskyttet mot smittestoffet i lang tid. Hvor land tid beskyttelsen varer vil variere fra vaksine til vaksine, men generelt er dyret beskyttet i 6-12 måneder. For enkelte vaksiner, f. eks. vaksine mot stivkrampe, varer beskyttelsen i mange år. Sekundærresponsen skyldes det som kalles immunologisk hukommelse. Etter første gangs vaksinasjon utvikles en spesiell type hvite blodceller, såkalte huskeceller, som på kort varsel kan produsere en stor mengde antistoffer dersom de blir utsatt for det smittestoffet som var i vaksinen.

Revaksinasjon

Etter at dyret er grunnvaksinert må dyret revaksineres for å opprettholde immuniteten slik at dyret skal få en kontinuerlig beskyttelse mot smittestoffet. Det er derfor nødvendig å revaksinere dyret med jevne mellomrom. Uten revaksinasjon vil mengden antistoffer gradvis reduseres, og dyret mister til slutt immuniteten mot smittestoffet. Avstanden mellom grunnvaksinering og revaksinering og mellom revaksinasjonene vil variere fra vaksine til vaksine. For noen vil det være seks måneder, for andre ett år.

Faktorer som kan virke inn på immunforsvaret

Mange ulike faktorer kan virke inn på dyrets evne til å danne antistoffer. Man vet at det er genetiske forskjeller mellom individer. Noen reagerer med å danne store mengder antistoffer, mens andre reagerer dårligere på en vaksine. I en svinebesetning vil en finne begge deler, og dette kan være en av årsakene til at noen dyr blir syke, selv om de er vaksinert.Alder er også en viktig faktor. Grisen er immunkompetent ved fødsel, det vil si at den er i stand til å danne antistoffer allerede fra første levedag. Etter fødsel skjer det en gradvis modning av immunapparatet, og etter ca fire uker har grisen nesten et fullt utviklet immunapparat.Antistoffer som grisungen får i seg gjennom råmelka (maternelle antistoffer) kan også innvirke på evnen dyret har til å reagere på en vaksinasjon. Dersom dyret har store mengder maternelle antistoffer vil disse bidra til å nøytralisere vaksinen slik at det dannes svært lite beskyttende antistoffer. De maternelle antistoffene vil etter hvert forsvinne. Hvis dyret vaksineres mens det har store mengder maternelle antistoffer vil dyret være uten beskyttelse når de maternelle antistoffene er borte, til tross for at det er vaksinert.Stress er også en viktig faktor m.h.t. immunrespons. Kraftig stress har en negativ effekt på immunapparatet. Dyr som er stresset vil derfor gi en dårligere immunrespons og danne mindre mengder antistoffer enn dyr som ikke er stresset. En må derfor unngå å vaksinere dyr som er stresset, eller rettere sagt: Unngå at dyrene er stresset når de blir vaksinert. Derimot kan det være riktig å vaksinere dyr før en forventer at dyret vil bli stresset, f. eks. i forbindelse med en transport.Syke dyr skal ikke vaksineres for da er immunapparatet allerede sterkt belastet og reaksjonen på vaksinen kan utebli.

Exel immunrespons