Presis holdstyring med transponderstasjoner

Presis holdstyring med transponderstasjoner

Elektronisk purkefôring (transponderstasjoner) gir lavest fôrforbruk, men elektronikken er ikke den beste løsningen for alle.

Det er Dorthe Poulsgård, ekspert i elektronisk purkefôring hos Vestjysk Svinerådgivning, som blir utfordret av det danske bladet Svin. På spørsmål om hva hun mener er den største fordelen med å fôre purkene i drektighetsavdelingen ved hjelp av elektronisk purkefôring, også kalt transponderfôring, sier hun følgende;

– Den presise, individuelle fôrtildelingen til hver enkelt purke.

Poulsgård mener at den individuelle fôrtildelingen kan forebygge for tynne eller for fete purker. Ved appetittfôring er det langt større risiko for at fôringa langsomt og umerkelig sklir ut.

– Så skal en gjøre de tynne purkene fete og de fete tynne. Det er en møysommelig prosess som koster produsentene penger. Det tar ofte en måned før endringer i fôrstyrken slår igjennom på holdet, mener Dorthe Poulsgård.

Gitt at andre forhold er like, vil derfor transponderfôringa gi det laveste fôrforbruket fordi det blir lettere å holde purkene i passe hold gjennom hele drektighetstida. Hvis purkene settes i løsdrift like etter inseminering bør det gjøres tre vurderinger til sammen, mener hun. En ved innsettelse, en ved drektighetstesten og en midt i drektighetsperioden, i hvert fall til en har fått en god fornemmelse av hvordan transponderfôringen skal styres.

Hun understreker veldig sterkt at god og riktig purketrening i å bruke automatene er alfa og omega for å få elektronisk purkefôring til å lykkes. Særlig gjelder dette ungpurkene. En egen separat treningsarena må etableres slik at purkene lærer seg til å bruke automatene i en til to uker. De må observeves tett de første dagene, og hjelpes inn hvis nødvendig.

For transponderfôring er ikke noe for alle. Noen trives bedre med lavteknologiløsninger, og husenes beskaffenhet spiller også inn.