Stikkord:
– Praktisk driftsplanlegging er viktigere enn fjøssystemet
Om du har FTS-binger eller tradisjonelt oppdelt produksjon i avdelinger og slaktegrisbinger avgjør ikke hvor effektivt du jobber i grisehuset. Det viktigste er at du planlegger drifta praktisk og godt i det systemet du har valgt.
– Praktisk driftsplanlegging er viktigere enn fjøssystemet
Om du har FTS-binger eller tradisjonelt oppdelt produksjon i avdelinger og slaktegrisbinger avgjør ikke hvor effektivt du jobber i grisehuset. Det viktigste er at du planlegger drifta praktisk og godt i det systemet du har valgt.
Det mener i hvert fall Barbro Mattsson ved Praktiskt inriktade grisforsök (Pig) i Skara i Sverige. Hun har jobbet med registrering av arbeidstidsforbruk i svensk svineproduksjon, og dette er hennes konklusjon;
ENKEL DAGLIG PRAKSIS
– Vi har sett på tradisjonelle løsninger med fødeavdelinger, smågrisavdelinger og slaktegrisbinger. Vi har studert besetninger med FTS-binger, og vi har sett på store og små slaktegrisprodusenter, samt satellittbesetninger i purkeringer. Vår konklusjon er at vi ikke har funnet noen forskjell i tidsforbruk mellom forskjellige driftssystemer. Tida som gikk med til å vaske et FTS-hus sammenliknet med avdelingene i et tradisjonelt grisehus med fødeavdeling, smågrisavdeling og slaktegrisavdeling var den samme. Det er tyngre å rengjøre en FTS-avdeling når den først skal rengjøres. Tida som ble brukt til å flytte griser var også forholdsvis liten, slik at motivene for å velge et FTS-system må være andre enn å redusere tida til vasking og flytting av griser, sier Mattsson.
Planlegging og praktisk tilrettelegging for arbeidseffektivitet innenfor de ulike systemer varierer derimot mye. God planlegging og tilrettelegging er derfor viktigere enn valg av fjøssystem, konkluderer hun.
BEDRE RUTINER
I slaktegrisbesetningene er det ikke så store forskjeller å finne i tidsforbruket hos store produsenter. Derimot finnes det nokså tydelige forskjeller i tidsforbruk mellom store og mindre slaktegrisprodusenter.
– Dette skyldes trolig at rutinene er bedre i store, veltrimmete besetninger, og at slike besetninger har få personer som er involvert i produksjonen. Motsatt ser vi ar det hos store smågrisprodusenter, altså besetninger med 300 purker eller mer, var større tidsforbruk enn i de mindre besetningene. Dette henger trolig sammen med at det er flere personer som må involveres og ledes i det daglige arbeidet i store besetninger. Flere ansatte krever alltid mer når det gjelder arbeidsrutiner og ansvarsfordeling, sier hun.
UNDERSØKTE 39 BESETNINGER
Barrbo Mattson redegjorde for studiene under innredningsseminaret som Norsvins fagavdeling og Helsetjenesten for svin arrangerte på Olrud ved Hamar i november. Utgangspunktet for den svenske studien var en dansk studie som viste at Sverige hadde høyt og bra produksjonsnivå, men at produksjonskostnadene per kilo slakt var høyest av de landene som inngikk i den danske studien. Derfor ønsket altså Pig å finne ut mer om svensk svineproduksjons faktiske arbeidsforbruk.
Arbeidstidsforbruket ble undersøkt i 39 svenske besetninger (høsten 2002 og våren 2001). Av disse hadde 25 kombinert produksjon, 10 hadde ren smågrisproduksjon, og fire drev ren slaktegrisproduksjon. Av de integrerte besetningene var fem satellittbesetninger i purkering, og to av smågrisprodusentene drev satellittbesetninger.
Seks av besetningene hadde det svenskene kaller enhetsbingesystem, hvor grisene er i samme binge fra grising til levering ved cirka 12 ukers alder. I 21 av besetningene var det tradisjonelle fødebinger og smågrisbinger hvor grisene ble plassert etter avvenning. Tidsregistreringen ble gjort i minst en grisingsomgang, eller en hel slaktegrisrunde, og registrert tidsforbruk ble regnet om til å gjelde per besetning per år, relatert til årsproduksjonen.
GJØDSEL OG HALMTILDELING KREVER MEST
Hva brukte så de svenske svineprodusentene mest tid på i grisehusene sine?
– Det er uten tvil slik at uttrykket å «gjøre rent i grisehuset» fortsatt gjelder. Møkkskraping, utgjødsling og halmtildeling tok mest tid både for smågris- og slaktegrisprodusenter. Derfor gikk det minst arbeidstid i grisehus hvor grisene sjøl kunne sørge for bingehygiene og renhold. I de beste smågrisbesetningene var det tidsforbruket til utgjødsling, grising og vasking som skilte mest. I slaktegrisproduksjonen fant vi stordriftsfordeler. De beste brukte minst tid på utgjødsling, halmtildeling, sortering og vask. Det er tungt å skrape gjødsel, og utviklingen bør derfor rettes mot å konstruere løsninger som minsker disse tunge, daglige arbeidsrutinene, mener Barbro Mattsson.