PR-tokt for svensk hampshire i Norge

PR-tokt for svensk hampshire i Norge

Valget har falt på svensk hampshire. De private slakteriene synes å ha bestemt seg for å gå for denne grisen som farrase til sine norske produsenter av svinekjøtt.

Det har vært en lang jakt på ny farrase og et moderne hybridtilbud med krysninger mellom tre svineraser i Kjøttbransjens Landsforbund (KLF). Men nå synes byttet å ha falt.

– Vi har likt veldig godt det vi har sett av hampshire her i Sverige. Nå ruller vi hjulene i gang for å finne praktiske løsninger for import av denne rasen som Koorimp kan akseptere og Norsvin administrere. Vi ønsker en løsning så raskt som mulig. Denne prosessen har gått mer enn lenge nok sett med våre øyne, sier viseadministrerende direktør Bjørn- Ole Juul Hansen i KLF til Svin.

Flere modeller kan være aktuelle, og diskusjoner om dette er nå i full gang mellom berørte parter. KLF tenker langsiktig når det gjelder denne satsningen. Det vil ta en viss tid å vinne terreng for den nye rasen i Norge, og derfor jakter de nå på en løsning så raskt som råd.

PR-FRAMSTØT

I slutten av november arrangerte KLF og datterselskapet ScanPig en PR-tur for svensk hampshire i områdene rundt Kävlinge i Skåne. Svinefaglig ansvarlig i KLF, Mona Gjestvang, sto for den praktiske gjennomføringen i nært samarbeid med Quality Genetics (QG) og Swedish Meats i Sverige. Et tjuetalls mennesker deltok på turen, og her var representanter for private slakterier som Fatland, Prima, Furuseth og Midt-Norge Slakteri med. Også svineprodusenter fra Trøndelag, Østlandsområdet og Rogaland deltok på turen.

Etter å ha besøkt besetninger, slakterier og fått faglige innspill med blant annet sammenlikningsdata mellom svensk hampshire og dansk duroc, var mange deltakere positive til det de hadde sett, men også smakt. Spisekvaliteten på kjøttet er god, og det ble lagt fram dokumentasjon på at svenske forbrukere liker den svenske hampshirekrysningen. De fleste i det norske svineproduksjonsmiljøet har svært begrenset kjennskap til svensk hampshire. Men svenskene valgte altså å satse på den som farrase for 30 år siden. Svenskene importerte hampshire fra Canada, hvor også den norske durocen i sin tid kom fra.

FIRE AVLSBESETNINGER

Det er fire rene hampshirebesetninger i Sverige.

– De er veldig rolige og trivelige. Jeg vil ikke bytte tilbake til svensk landsvin. Vi har hatt denne avlsbesetningen med hampshire i mange år nå, sier Caroanne Bengtsson. De får om lag 9,5 levendefødte per kull, og måler 7–8 smågriser per kull. Tidligere avvente de ved 40 dager, men da ble grisene for store. I dag avvennes det ved 33–34 dager. Alle grisene i bingen veies ved cirka 100 kilos vekt. Spekktykkelsen er om lag 9 millimeter, og kjøttprosenten ligger på 62, forteller avlsansvarlig Hans Johan Lenartsson i QG.

40 000 SLAKTEGRISER

I Skåne finner vi også Johan Mattsson, som har 1100 purker og produserer 40 000 slaktegriser (LYH) i året. Han er med andre ord en av Sveriges største svineprodusenter. Planteproduksjonen drives på 7500 dekar, og han lager alt fôr sjøl, med unntak av myse og noen andre produkter som kjøpes inn.

Svineproduksjonen foregår på flere gårder i Skåne, og den er organisert gjennom driftsselskapet Bäretofta AB. Mattsson eier driftsselskapet, og purkene er lagt inn i et datterselskap hvor også formannen har gått inn med kapital.

Det er 23 ansatte i driftsselskapet, og svineproduksjonen er spredt på flere gardsbruk. Slaktegrishusene er enkle, men effektive. De er bygd i perioden 1960–1975. Daglig tilvekst er 920 gram, og kjøttprosenten er 58. Det går 31–32 MJ i fôr per kilo tilvekst, hvilket skulle gi et fôrforbruk på 2,6 fôrenheter. Han regner det som sikkert at han har mykoplasma og andre ting, men helsetilstanden er ikke verre enn i andre besetninger. Klimaet i de enkle slaktegrishusene virket bra, og både grisene og bingene så tørre ut. Alle grisene får våtfôring. Til og med smågrisene går direkte på bløtfôring. Mattsson bruker ingen fermentering eller syretilsetning i fôret, men har likevel en pH på 4,2– 4,4. Han bruker imidlertid myse, og smågrisene får mjølkepulver.

Rekrutteringen skjer fra en besetning ved Trelleborg, for det er ikke plass til flere griser på eiendommene som driftsselskapet disponerer. Det finnes sju smågrisfjøs med 700 plasser i hvert. Slaktegrishusene har plass til mellom 1100 og 1300 griser hver seg.

– Og hvordan er du fornøyd med prisnivået i svensk svineproduksjon for tida?

– Avregningsprisen er egentlig ganske uinteressant. Jeg får ikke gjort så mye med den. Det er kostnadene som avgjør lønnsomheten i svineproduksjonen. Det kan være slitsomt å være svineprodusent i EU, men det er kostnadsnivået som avgjør. Det er vanskelig, men viktig, å finne gode formenn i produksjonen, svarer Mattsson. Og han har bare pent å si om den svenske hampshirekrysningsgrisen, som han byttet til for fire år siden.