Publisert: 02.05.2014 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Positive til bruk av kjøttbenmjøl

Felleskjøpet Agri har en positiv holdning til bruk av kjøttbenmjøl fra gris og fjørfe i kraftfôrproduksjonen. Lønnsomheten avhenger i stor grad av hvilke krav EU vil stille til bruken av det.


Positive til bruk av kjøttbenmjøl

Felleskjøpet Agri har en positiv holdning til bruk av kjøttbenmjøl fra gris og fjørfe i kraftfôrproduksjonen. Lønnsomheten avhenger i stor grad av hvilke krav EU vil stille til bruken av det.

– Faglig sett er kjøttbenmjøl fra gris og fjørfe gode protein- og mineralkilder. Vi har ikke regnet nøye på volumene, men jeg ser ikke bort i fra at vi kan få ned soyaforbruket vesentlig i svinefôret ved å ta i bruk disse råvarene. Bedre resirkulering av verdiene som skapes i husdyrproduksjon må være bra både faglig og etisk, så jeg ser bare fordeler med dette. Eventuelle krav om fysisk atskilte produksjonslinjer vil gi økte kostnader og utfordringer både når det gjelder logistikk og produksjon. Men vi er innstilt på å regne nøye på hvilke økonomiske og praktiske konsekvenser en fjerning av forbudet mot bruk av kjøttbenmjøl fra disse to dyreslaga vil få for virksomheten vår. Mye vil avhenge av hvor strenge kravene blir, sier Karin Røhne til Svin. Hun er markedssjef for FK Agris kraftfôrproduksjon.

25 000 tonn i året

Norsk Protein AS er bedriften som håndterer biprodukter fra slakteriene. Den eies av aktørene i kjøttindustrien, privateide og samvirkebaserte. Norsk Protein har anlegg flere steder i landet, og Bernt Jostein Viste i Norsk Protein sier at biproduktene håndteres i ulike kategorier, for alt kan ikke brukes i fôrindustrien. – Biprodukter i det vi kaller Kategori 3 kan brukes til fôr. Vi produserer cirka 25 000 tonn i året av denne kategorien, men tilgangen til rene råvarer fra svin og fjørfe er begrenset. Hvis det åpnes for bruk av fjørfefôr til gris og omvendt, krever det rene linjer hele veien. Jeg vil tro at dette også blir en utfordring for store deler av kjøtt- og fôrindustrien i mange EU-land. Det er nok kun de største produsentene som har rene linjer i dag. Vi produserer litt fjørfemjøl på Nærbø og noe svinemjøl på Hamar som går til kjæledyrfôr, for produsenter av kjæledyrfôr etterspør dette produktet. Men disse produksjonene krever ikke 100 prosent renhet slik vi kan bli stilt overfor når det gjelder bruk av fjørfeavfall til grisefôr og omvendt. – Tror du vi ser norsk kjøttbenmjøl i kraftfôret til gris og fjørfe i framtida? – Kanskje, det forutsetter etterspørsel til priser som forsvarer den merkostnaden det har å håndtere biprodukter og kjøttbenmjøl på separate linjer hele veien. Jeg tror at totalmarkedet for kjøttbenmjøl kan øke i Europa hvis forbudet fjernes og de store fabrikkene går foran. Da vil også prisene kunne stige. Men vi må ikke glemme at Norge er et lite land med store avstander. Det kan fordyre og svekke vår mulighet til å utnytte ressursene bedre, selv om viljen nok er tilstede, sier Bernt Jostein Viste i Norsk Protein. I dag brukes norsk kjøttbenmjøl fra kategori 3 til kjæledyrfôr, pelsdyrfôr og gjødsel. En god del eksporteres faktisk til EU-land.

Oppheves i 2015?

Mattilsynet følger nøye med på den utviklingen som nå er i gang i EU. – Så snart analysemetodene for bruk av fjørfemjøl til griser og omvendt er på plass så tror jeg forbudet mot bruk av slikt mjøl blir opphevet, sier seniorrådgiver Hans Birger Glende i Mattilsynet. . – Når snakker vi om da? – Et tips kan jo være at det skjer i 2015. Men jeg tror en må være klar over at selv om dette kommer, så vil ikke bruken av kjøttbenmjøl bli slik den var før forbudet trådte i kraft. Jeg tror det vil bli stilt krav til rene linjer helt fra slakteriet, transporten til avfallsindustrien (Norsk Protein), og videre gjennom hele produksjonsprosessen av kraftfôr. Hensikten med slike strenge krav er å unngå kontaminasjon mellom drøvtyggerfôr og svin- og fjørfefôr. Strenge krav vil kunne begrense produksjonen og bruken av dette i Norge, men jeg synes absolutt at industrien bør se nøye på hvilke muligheter som kan åpne seg, sier Hans Birger Glende.

 

BAKGRUNN

EU vurderer å fjerne forbudet mot å bruke slakterester fra gris og fjørfe i kraftfôret. Det kan redusere behovet for å importere soya fra Sør-amerika. EU-kommisjonen åpner altså for at svin og fjørfe skal kunne ete hverandre fordi det ikke lenger ansees som risikofylt. Det var utbruddet av kugalskap i Storbritannia på 90-tallet som førte til en rekke forbud og restriksjoner mot bruk av slakterester fra dyr i kraftfôret. Det er fortsatt forbud mot å bruke storfe og sau, men det åpnes sannsynligvis for gris og fjørfe så snart testingen er på plass. EU har også vært restriktive til bruk av fiskemjøl i kraftfôret. I Norge mener nøkkelpersoner i fôrindustrien at det ikke lenger er gode faglige argumenter mot bruk av verken animalske eller marine proteiner i fôret lenger. Mattilsynet åpnet for bruk av svin og fjørfe i fiskefôret før jul i fjor, men oppdrettsnæringa er skeptisk. Det kan være praktiske, økonomiske eller forbrukerfaglige argumenter som vanskeliggjør en utvikling i retning av bruk av gris til kylling og omvendt også.