Positiv til termografering av gården

Positiv til termografering av gården

– Jeg er positiv til å få gjennomlyst el-anleggene på gården, sier Fredrik André Backe i Vestfold. Han har opplevd brannmarerittet. 2-300 smågriser strøk med, og evakuerte slaktegriser måtte avlives.

Våle, Vestfold

Det var i 1998 at den gamle låven brant ned til grunnen. Ved siden av det nye grisehuset hadde de fortsatt smågriser og slaktegriser i gamlelåven. Noen hundre smågriser strøk med i brannen, og slaktegriser som ble evakuert måtte avlives. Brannårsaken ble aldri funnet, men brannen startet trolig utenfor husdyrrommet.

For mange anlegg har feil

Denne opplevelsen sitter godt i kroppen. Det var derfor ikke vanskelig for Fredrik André å takke ja da Gjensidige ville kjøre et prøveprosjekt med termografering hos et tjuetalls svineprodusenter i Vestfold. – Det er veldig positiv at brukerne stiller opp på undersøkelser som dette. Erfaringene viser oss at det er en rekke feil ved el-anleggene rundt omkring. Det gjelder ikke bare landbruket, og det gjelder like gjerne helt nye anlegg som gamle. På generelt grunnlag er jeg sterkt kritisk til hvordan kontrollen og oppfølgingen av de elektro-installasjonene skjer i Norge. Da tenker jeg ikke på landbruket spesielt, men på el-anlegg i sin alminnelighet. Vi har en kjempejobb å gjøre. Mange bruker el-anlegg med til dels store svakheter uten å være klar over det. Mange ganger ser vi at det bare er snakk om tid før det går ordentlig galt, sier Jon Henrik Leere til Svin. Han er Nemkosertifisert el-sikkerhetskontrollør i Norsk Elektrokontroll, som skal termografere el-anleggene over hele gården. Målet er å kartlegge tilstanden, avsløre eventuelle feil, og naturligvis rette dem opp slik at en unngår nye tragedier.

Grundig til verks

Leere gikk grundig til verks, og brukte hele dagen på jobben. Det han fant i grisehuset til Backe så svært bra ut, men det kan være andre områder på gården hvor noe bør gås nærmere etter i sømmene. Leerehar lang fartstid med forebyggende el-sikkerhetstiltak. – Jeg skulle ønske at også elektrobransjen fikk en sertifiseringsordning. Det kommer nye regler hvert fjerde år, og det er ingen krav til oppdateringer. Det rettes for lite søkelys mot det som genererer flest branner, mener han. – Og det er? – Dårlig tilskruing, løse kontakter. Over 90 prosent av elektrikerne har ikke verktøy som drar til koplinger og sikringer i den styrke som produsentene av el-utstyr oppgir. De fleste mangler også forskriftsmessig avisoleringsverktøy. Det tredje punktet er downlights-installasjoner som ikke holder mål. Det kan være plassering av lamper og tranformatorer som er feil, sier Leere.

Plassering av sikringsskap

Her erkjenner at han sikkert har mye å lære når det gjelder klimaet og miljøet som dominerer grisehus. Nå skal han besøke flere i Vestfold, og Backe er foreløpig nummer to på lista. Tilkoplinger er altså viktige. Dessuten er det slik at mange sikringsskap er montert i kalde og uisolerte deler av bygningsmassen. Da tåler de større strømbelastninger enn det nettet ofte er dimensjonert for. Over tid vil det kunne gi overbelastning av viktige installasjoner. Hva er termografering? – Det er rett og slett en temperaturmåling av elektriske objekter. Vi har ulike grenseverdier, men ofte er det vanlig å bruke PVC-isolasjon på ledninger. De tåler maksimum 70 graders varme. Kommer temperaturen over det avgis det en farlig, korroderende gass. Over tid skaper dette korrosjon, dårlig kontakt, og muligheter for brann. – Noen produsenter sier det er uforholdsmessig dyrt å gjennomføre termografering. Hva koster det? – Det er individuelt, og avhenger av kompleksitet og omfang. Noen har få og små bygninger, mens andre har flere og større med et betydelig antall sikringsskap. Arbeidsomfanget vil derfor variere, men de fleste av kontrollene som er gjennomført så langt ligger i størrelsesorden 6 000-10 000 kroner. Beboelseshus inkluderes i kontrollen. Kontrollen betyr ikke bare termografering, men også stikkprøvekontroll av jording, noe som har vist seg nødvendig, sier Leere.

Falsk trygghet

– Mange har jo avtaler om gjennomgang av det elektriske anlegget for eksempel hvert tredje år. Er det en falsk trygghet om anlegget godkjennes da? Det er jo vanskelig for en strømkunde/strømkjøper å overprøve slike vurderinger? – Ja, dessverre må jeg si at slike kontroller ofte kan gi falsk og ubegrunnet trygghet. Det skyldes dels momenter som jeg pekte på tidligere, og dels det faktum at det ikke kreves sertifisering i elektrobransjen. Tidspress gjør også at kontrollene preges av stikkprøver, slik at potensielle brannfeller lett kan bli oversett. Det finnes også flinke elektrikere, men det viser seg at strykprosenten hos de som sertifiseres seg er ganske stor, særlig sertifiseringen til kontrollnormen NEK 405,3 (el-kontroll næring og større landbruk), sier Leere. Han sier at alle kan gjøre feil, men prispress og høyt tempo er utfordrende i forhold til kvaliteten på jobben som gjøres. – Vi ser for eksempel akkordarbeid hos offentlige kontrollører som gir publikum falsk trygghet. Etter min mening er det meningsløst at noen e-verk (netteiere) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) tillater at kontrollørene deres får karakterer etter hvor mange kontroller de klarer, jo flere kontroller jo høyere lønn. Paradoksalt nok kreves det ikke engang opptaksprøve for å bli slik kontrollør, og jeg kjenner tilfeller hvor kontrollører har vært oppe i 20 kontroller per dag. Behovet for en offentlig utredning om elektro, inkludert DSBs rolle i dette, er dessverre veldig stor hvis publikum skal føle seg tryggere enn i dag, mener Leere.

Tilstandsanalyse

Fredrik André Backe lytter nøye til kontrollørens kritiske kommentarer. Sjøl føler han at mye er gjort for å holde el-sikkerheten oppe. Anlegget kontrolleres som sagt regelmessig. Brannvarslingsanlegg er montert, og han har kontroll på temperaturene i ventilasjons- og fôringsanlegget. Ved strømutfall ringes mobiltelefonen opp, og det samme skjer ved feil på fôrings- eller fyringsanlegget (flisfyring om vinteren). Han har også gjort det klart for montering av nødaggregat om behovet skulle oppstå. – Dette er bra. Det er mange som ikke har gjort så mye som her. Men på generelt grunnlag er det min erfaring at elektrobransjen har en jobb å gjøre når det gjelder å gå sine egne rutiner etter i sømmene. Ingen kan føle seg trygge før anlegget er systematisk gjennomgått og termografert. En tredjeparts kontroll er også nødvendig i elektrobransjen slik en har sett behovet for i bygningsbransjen, hvor feil beløper seg til mange milliarder og belastes kundene. Men en tredjeparts kontroll får vi sikrere tilstandsanalyse, mindre feil, og tryggere anlegg, sier Jon Henrik Leere.